VINNER PÅ SKEPSIS: Jimmy Åkesson og Sverigedemokraterna har utnyttet den økte misnøyen mot innvandring, mener artikkelforfatteren. Foto: Thomas Rasmus Skaug
VINNER PÅ SKEPSIS: Jimmy Åkesson og Sverigedemokraterna har utnyttet den økte misnøyen mot innvandring, mener artikkelforfatteren. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

Innvandringsmotstand rundt middagsbordet

Det er blitt stuerent å snakke negativt om islam.

Innvandring: Integreringsbarometeret 2010, en kartlegging av nordmenns holdninger til innvandring og integrering, viser at det er en økt motstand mot innvandring blant nordmenn. Statistikken viser at hele 53,7 prosent ikke ønsker flere innvandrere i Norge.

Den økende skepsis til innvandring er ikke bare utbredt i Norge, men også i Europa for øvrig. Da særlig mot muslimske innvandrere. Dette var bakgrunnen for at baronesse Warsi, den første kvinnelige muslim i en britisk regjering, uttalte at islamofobi har bestått den såkalte middagsbordtesten i det britiske samfunnet.

Med dette mener den konservative politikeren at det har blitt sosialt akseptert i Storbritannia å snakke negativt om Islam, og at fordommer mot muslimer av mange anses som normalt og ukontroversielt.

Spørsmål knyttet til Islam og muslimers rolle i samfunnet har tatt en stadig større del av den offentlige debatt. I Storbritannia er det særlig skjerpelsen av terrorlovgivningen etter 11. september 2001 som førte til at flere muslimer nå føler seg stigmatisert.

Situasjonen i Europa har i de siste år vært preget av økende innvandringsfiendtlighet og dårlig økonomi. Dette har skapt et politisk tomrom. Tomrommet har gjort det mulig for nye grupperinger å få tilslutning hos folket.

At nye partier blomstrer som følge av usikkerhet blant folk flest, er ikke nødvendigvis negativt. For eksempel har det økende frykten for klimaødeleggelser medført oppblomstring av grønne partier. Dette er grupperinger som i utgangspunktet har vært små, men som gjennom det økte fokuset på miljø har tiltrukket seg tilhengere. Miljøpartiene har nå blitt en betydningsfull aktør på den politiske arenaen i Europa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men også andre bevegelser har klart å utnytte tomrommet, partier som klarer å profitere på den økte misnøyen mot innvandring og muslimer. I Sverige har Sverigedemokraterna for første gang passert sperregrensen og kommet inn i Riksdagen. I Nederland er frihetspartiet til Geert Wilders blitt landets tredje største, mens det mørkeblå Sveitsiske Folkepartiet oppnådde 29 prosent av stemmene ved siste valg. Dette er den største oppslutning et sveitsisk enkeltparti noensinne har klart å oppnå.

I Finland har det høyreekstremistiske Sannfinnene tiltrukket seg et landsgjennomsnitt på 19 prosent av de avgitte stemmene. De nevnte partier har nettopp det til felles at de fører en streng innvandringskritisk linje.

Det er grunn til å anta at disse partiers økende oppslutning skyldes en frykt blant befolkningen, som ikke nødvendigvis har noen særlig dekning i virkeligheten. Det er særlig eksempler som Bislett-drapet, der en innvandrer mistenkes for å skyte en mann på åpen gate, som vil være egnet til å skape mistro til utlendinger generelt.

I Norge har vi foreløpig ikke kunnet observere at noen liknende grupperinger har fått noen nevneverdig tilhengerskare. Men dermed er det ikke sagt at vi ikke står i fare for å få slike partier som utnytter folks økende frykt. Enkeltkriminelle og terrorfrykt bør ikke styre innvandringsdebatten, men snarere utfordringene knyttet til integrering.

Demokratiet er tjent med en åpen og fordomsfri debatt. Partier som tiltrekker seg velgere ved hjelp av skremselsbilder bidrar ikke til de demokratiske prosesser som må finne sted.