MØKKA LEI: De innfødte i bydelen Barceloneta i Barcelona har hengt ut katalanske flagg og krav om å sette en stopp for utleie av ferieleiligheter. Bydelen deres, som var en fiskerbydel ligger i strandkanten, men er ikke lenger til å kjenne igjen på grunn av alle utlendingene som flytter inn og ut av ulovlig utleide leiligheter. Foto: AFP / NTB Scanpix / PAU BARRENA
MØKKA LEI: De innfødte i bydelen Barceloneta i Barcelona har hengt ut katalanske flagg og krav om å sette en stopp for utleie av ferieleiligheter. Bydelen deres, som var en fiskerbydel ligger i strandkanten, men er ikke lenger til å kjenne igjen på grunn av alle utlendingene som flytter inn og ut av ulovlig utleide leiligheter. Foto: AFP / NTB Scanpix / PAU BARRENAVis mer

Innvandringsstopp for rike feriegjester

Det går mot en ny varm politisk sommer i Spania, der igjen plagsomme, fremmede innvandrere og boligpolitikk står øverst på dagsorden.

Kommentar

Igjen er det Barcelona og Balearene hvor det går hardest for seg. De innvandrerne som vekker politisk raseri blant de innfødte, er ikke fattige flyktninger som kommer over Middelhavet i livsfarlige båter, men rimelig velstående feriegjester, for det meste fra nord, som kommer med sine trillekofferter. De flytter inn i leiligheter som er omgjort til korttidsleie, og de innfødte jages ut. De fremmede ødelegger boligmarkedet, særlig i de gamle, historiske bydelene og langs strendene. De innfødte har ikke råd til å bli boende der eller de har ikke råd til å la være å flytte ut eller de orker ikke å bo i et ødelagt nabolag.

Utleierne kan være spekulanter som har kjøpt opp mange leiligheter for å tjene gode penger lett, eller huseiere som vil eller må spe på inntektene sine. Portaler på internettet som formidler leiligheter har økt omfanget av dette markedet voldsomt, med 14 prosent i hele Spania på to år, skriver avisa El País.

Ordfører Ada Colau i Barcelona står fremst i kampen. Hun var før kjent for kampen mot utkasting av familier som ikke kunne betale boliggjelda og okkupasjon av bankene som kastet dem ut. Det er nemlig baksida av det glade ferielivet til de nye innvandrerne.

Mandag satte hun opp ei seng foran katedralen i byen med et skilt på mange språk hvor det står: «At denne senga er tilgjengelig på internettet betyr ikke at den er lovlig.» Kommunen har egen nettside hvor man både får opplysninger om hva som er lovlig og hvor ulovlig utleie kan anmeldes. Portalen Airbnb, med sete i California i USA, fikk kniven på strupen. De må fjerne 1036 ulovlige utleieleiligheter innen en måned ellers vanker de ny kjempebot. De har fra før av fått to bøter på 30 000 og 60 000 euro. Airbnb, som fra før har fjernet rundt 1300 leiligheter i byen fra portalen, bøyer seg nå for kommunen. De må også oppgi nummeret på løyvet for hver leilighet som de formidler.

Tidligere denne måneden dro viseordfører Jaume Collboni i Barcelona til Brussel for å ta opp disse utfordringene med EU-kommissær Pierre Moscovici. Han ba EU om å utforme felles regler og bruke EUs tyngde striden mot nettportaler som Airbnb.

I landsdelen Balearene drøfter parlamentet i disse dagene et lovforslag hvor kommunestyrene kan nedlegge forbud i hele eller deler av kommunen mot korttidsleie. I hovedstaden, Palma de Mallorca, vurderes et fullstendig forbud. Byen lider av boligmangel for fastboende. I forslaget inngår også bøter opp til 40 000 euro for grove tilfeller av ulovlig utleie. I et år vil ingen nye løyve til utleie bli innvilget.

Øya Eivissa, kjent som Ibiza, hvor rike og berømte ferierer og fester, er det om sommeren ikke boliger å finne for de som arbeider der. Mange må ta til takke med boliger som er omgjort til sovesaler. Det er lettere å finne arbeid enn et sted å bo, skriver avisa La Vanguardia. Noen bor til og med i telt i sommermånedene.

I Barcelona utleies 40 prosent av ferieleilighetene ulovlig, ifølge kommunen. Gamlebyen og Barceloneta, som var en fiskerbydel med svært små leiligheter i strandkanten, er verst plaget. De gjenværende innfødte henger ut bannere og plakater fra balkonger og vinduer mot uvesenet.

Men de som lever av å leie ut ferieleiligheter forsvarer seg. Ifølge et ny oversikt fra Balearenes statistiske institutt (Ibestat) sto i fjor ferieutleie av leiligheter for bare 15,3 prosent av gjestedøgnene, mens hotellene sto for 66,4 prosent. 16,2 prosent av de ferierende bodde enten i leiligheter som de eier, eller hos slekt og venner. Det er boligpolitikken som svikter, sier de.

Uansett driver korttidsleie opp prisene både for å kjøpe og leie leiligheter. I Barcelona kan man tjene fire ganger så mye som på å leie ut langsiktig. Men, alt etter bydel, må en ha gjester fra 60 til 80 prosent av årets dager for å få dette til å lønne seg, skriver El País. Det krever mye arbeid å stadig få nye leietakere, og nettportaler som formidler og selskaper som passer leiligheter skal ha sin del av kaka. I Barcelona er det et marked året rundt, men andre steder er det lite etterspørsel utenom sommeren og påske.

Uansett: Kampen mot de rike innvandrerne fortsetter.