Insekt får innsikt

Danske «Antboy» har en god del sjarm og er ganske skummel.

FILM: Pelle Nøhrmann er ikke fornøyd med å være vanlig. Og da snakker vi ekstremt vanlig og bortimot usynlig på skolen. Han blir ikke engang mobbet. Men en vakker høstdag blir 12-åringen bitt av en maur og plutselig er han ikke fullt så vanlig lenger. Han er gal etter sukker, får klissete hender og løfter femti ganger sin egen vekt. Dessuten kan han bite gjennom bøker og knuse kraftige hengelåser med sitt etsende tiss.

Vanligvis kaller vi denne typen fryktinngytende forvandling for pubertet, men Pelle (Oscar Dietz) er så liten og puslete at den metaforen ikke føles påtrengende. Derimot får vi en grunnleggende leksjon i hva det vil si å være superhelt. Skolens mobbeoffer, den tegneserielesende Wilhelm, blir Pelles sidekick og forteller ham alt man trenger å vite om supre helters egenskaper og forpliktelser. De prøver å finne et passende navn og er ikke videre fornøyd med Antboy.

Spider-Man
Filmen bygger på de tre første romanene i Kenneth Bøgh Andersens serie og markerer Ask Hasselbalchs debut som regissør. Historien minner ikke så rent lite om en viss Spider-Man, bortsett fra at Antboy er litt mindre spretten, noe som trolig har sammenheng med filmens budsjett. Til gjengjeld har han uskyld og sjarm og roter seg bort i trøbbel som er skummelt nok for 7 år gamle kinogjengere.

Finner seg selv
Antboy blir kjendis i Middellund, men en superhelt har ingen identitet uten en jevnbyrdig motstander. Ingen bør la seg lure av at superskurken kaller seg Loppa, for han er stygg, svær og supersterk. Dramatikken stiger, en blond jente havner i nød og en annen jente vil være med på moroa, men Pelle innser gradvis at det ikke er kjempekrefter og etsende urin som skaper en stødig personlighet. Han må bare finne seg selv.

«Antboy» er en fin innføring i superhelteri for de nest-minste, men jeg lurer på om man ikke undervurderer 7-åringers krav til realisme ved å la Antboys maske være så lite dekkende. Hallo? Alle kan jo se at det er Pelle. Seriøst!