KRAVLER PÅ VEGGENE: Nationaltheatrets suksessoppsetning av Franz Kafkas «Forvandlingen» er tilbake på scenen. Gregor (Gisli Ôrn Gardasson) forvandles til et insekt, noe som blant annet forandrer forholdet til søsteren Grete (Ine Jansen). Foto: L-P Lorentz / Nationaltheatret.
KRAVLER PÅ VEGGENE: Nationaltheatrets suksessoppsetning av Franz Kafkas «Forvandlingen» er tilbake på scenen. Gregor (Gisli Ôrn Gardasson) forvandles til et insekt, noe som blant annet forandrer forholdet til søsteren Grete (Ine Jansen). Foto: L-P Lorentz / Nationaltheatret.Vis mer

Insektet i deg

Kanskje er du en annen enn du tror for de du er mest glad i. Kafkas «Forvandlingen» er tilbake på scenen.

Kommentar

Tyngdekraften trekker i to retninger. Den som drar på Nationaltheatret for å se suksessoppsetningen av Franz Kafkas «Forvandlingen», som spilles på nytt etter å ha levd et omflakkende liv på turnéveien siden premieren i 2012, får se et hus på scenen der rommene tilhører forskjellige verdener: Et der møblene står normalt, ett der veggen er gulvet.

Det er der Gregor Samsa våkner en morgen og oppdager at han er forvandlet til et insektaktig udyr. Samsa er bare forvandlet på utsiden, ellers er han den samme. Men foreldrene og søsteren vemmes. Snart har Gregor gått fra å være «ham» til å bli «det».

Skuespiller Gisli Örn Gardasson, som også har dramatisert og regissert historien, ser ut som et vanlig menneske, men beveger seg på tak og vegger mens familien er bundet til gulvet. Kafka foreslo selv at hvis kortromanen fra 1915 skulle illustreres, måtte Gregor tegnes som en vanlig mann. For selv om forvandlingen er høyst konkret, med beskrivelser av hvordan det er å leve med skall og kravlende insektben, så er det jo innsiden det handler om.

Metamorfosen er en psykologisk metafor med mye kraft. Den kan forstås som bevegelse, å bli noe annet, uten å kunne styre det - og slik oppdage at dét som bandt deg til familie og venner, var noe annet enn det du trodde. Såpass mange har opplevd å miste relasjoner i kjølvannet av tapet av penger, helse eller status, at det har skapt floskeluttrykket «da ser du hvem vennene dine er». De andres virkelighet er utilgjengelig, og det er alltid en risiko for at den er helt annerledes - og at ens egen plass i den er en annen enn man tror.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men forvandlingen er også en tilstand, en varig følelse av dobbelhet, av at man er en annen enn den man blir opplevd og behandlet som. Den utilpasse tenåringsjenta kan innerst inne føle seg som Danaerys Targaryen; topplederen kan opptre desto mer autoritært for å maskere frykten for å miste kontrollen og overblikket. Mange har sett på venner og kollegaer og taust spurt seg selv: Ville du vært glad i meg, ville du respektert meg, om du hadde visst hvem jeg egentlig er?

Gregor Samsa er et insekt, men føler seg som et menneske. En studievenninne av meg, som elsker «Forvandlingen», forklarte meg nylig hvorfor. Det var en tid da hun følte seg som insektet, i den grad at hun nesten ble forundret over å bli behandlet som et menneske. Hun klarte ikke å elske dem som elsket henne, fordi hun så på dem som blinde eller dumme. Det var de som så henne som like frastøtende som hun følte seg, som hadde rett.

«Forvandlingen» er også en historie om forakt og selvforakt, og om ustabile forhold som lett forandrer seg. Den appellerer til en grunnleggende frykt, og det er den publikum har strømmet til teatret for å se spilt ut som en dansende og skummel drøm. 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook