MÅ INTEGRERES: Sunniva Holmås Eidsvoll får svar på sin kronikk om å integrere de rike. Her avbildet i sitt eget bryllup, der sprudlevin vel var på sin plass. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
MÅ INTEGRERES: Sunniva Holmås Eidsvoll får svar på sin kronikk om å integrere de rike. Her avbildet i sitt eget bryllup, der sprudlevin vel var på sin plass. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Integrer champagne-sosialistene!

Det finnes en gruppe mennesker som ikke er en del av samfunnet. De beholder egen kultur, bor i ghettoer, og lærer opp barna i fremmede normer og regler.

Debattinnlegg

For 30 år siden, da jeg var liten, var en ny ryggsekk til skolestart et lite løft for en familie med vanlig inntekt, men ikke uoverkommelig. I løpet av de 30 årene som har gått har vi heldigvis fått bedre kjøpkraft, og i dag er det de færreste som sliter med å gi barna en så god oppvekst. Det er likevel en gruppe voksne der ute som trenger storsamfunnets hjelp, de dyrker myter om forskjellssamfunnet, mens de heller i seg dyrt mikrobrygg på trendy barer ved Youngstorget og rundt Olaf Ryes plass, før de tråkker hjem på Dapper-bikes. Jeg snakker om champagne-sosialistene på Løkka.

I uken som gikk kunne vi lese oppslagene om skoleelever med designervesker, og vi har kunnet lese champagne-sosialistenes fordømmende latterliggjøring av fenomenet. Voksne champagne-sosialister fra Løkka synes det er helt naturlig å latterliggjøre den knipen skolebarn havner i når de skal handle i friminuttet. Siden mange butikker krever at ransler og vesker legges igjen utenfor butikken, risikerer alle som har noe av verdi at det blir stjålet. Man må nesten være champagne-sosialist for å latterliggjøre hverdagskriminalitet. Jeg lo litt av hele kronikken da jeg leste den. Men så ble jeg betenkt, og så veldig bekymret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er tydelig at vi har en minoritet i Norge som lever i en fantasiverden der alle samfunnsproblemer kan løses ved å «ta fra de rike». Det er nesten som om de nekter å integrere seg med resten av befolkningen, den delen som skjønner at verdier må skapes for å deles. Vi kan ikke ha det slik i Norge i 2015 at en liten andel av innbyggerne skal kunne isolere seg fra resten av samfunnet, operere fullstendig med sine egne regler og normer og i tillegg oppdra barna sine, uten å bry seg om hva som er vanlig ellers i samfunnet. Det er på tide å kreve at champagne-sosialistene integrerer seg.

Et problem er at champagne-sosialistene bosetter seg for seg selv i enklaver, særlig rundt sentrum av den største byen i Norge. De bor i renoverte leiligheter, og bruker sykkel og kollektivt når de skal noe sted, og vet knapt hvilken side av bilen rattet sitter på — de har jo ikke førerkort. Dette gjør at de får svært liten praktisk innsikt i hvordan vanlige folk i Norge lever livene sine. De sosialiserer bare med hverande, de snakker på en annen måte enn vanlige nordmenn og de utvikler egne tradisjoner som skiller seg fra tradisjonene i samfunnet.

Les også: Lykken i en liten logo.

Jeg skulle ønske vi kunne spredd champagne-sosialistene litt tynnere utover. De burde bosette seg mer spredt slik at de forstår bedre hvordan norsk kultur egentlig er. Et annet problem er at barna til champagne-sosialistene går på skoler hvor det nesten bare er andre barn av champagne-sosialister. Det gjør at barna tror det er vanlig å danse alfabetet, å ha skolebøkene bundet inn i avispapir og å bære dem i øko-vennlige hampvesker, mens de selv går kledd i second-hand coiture fra hipsterbutikkene på Løkka, eller designerklær fra «morsomme» brukskunstnere.

Det er ikke lett å gå med kvalitetsjakker når det er så sterkt kulturelt betinget som det er blant champagne-sosialistene. Tenk deg at både moren, bestemoren din og tantene dine går med flagrende gevanter, i tillegg til at alle de andre jentene på skolen bruker det. Unge jenter kan kanskje lure på om noen gutt i det hele tatt vil gifte seg med dem i fremtiden hvis de ikke har hippie-hår og slitte second-hand klær på seg. Da føles det utrygt og galt å gå med ordentlige vinterjakker.

Mange av disse problemene kunne vært motvirket hvis bare barna til champagne-sosialistene i større grad kunne gått på skole med vanlige barn. Kanskje vi kan få på plass en ordning der champagne-sosialistenes barn busses over til skoler med flertall av vanlige barn? Et tredje problem er at champagne-sosialistene er motstandere av kulturutvekslingen «au pair» ( fransk for «på like fot»), og mener det er greit å spre feilaktige myter. Au pair- ordningen har som formål å fremme kulturutveksling og skal gi ungdom en mulighet til å reise til utlandet og lære seg et språk, mens utenlandske ungdommer skal kunne komme til Norge og bli kjent med vår kultur.

Champagne-sosialistene er ofte veldig opptatt av å organisere boikotter av Israel, streik mot nødvendige endringer i samfunnet, og i grunnen alt annet enn det å jobbe og bidra til verdiskapningen i Norge, og de har ingen forståelse for at vanlige folk prioriterer annerledes for å kunne gi sine barn en god oppvekst og tak over hodet. At vanlige folk velger å bidra til kulturutveksling, i tillegg til å beherske høye jobbkrav og tilsarende inntekt, med det å ha mange barn man selv betaler for, et rent hus og hyggelig samvær med venner hjemme i helgene, har champagne-sosialistene ingen forståelse for. Er det misunnelse som ligger bak?

I tillegg klager champagne-sosialistene over at det er for få retningslinjer for kulturutvekslingen. Er det for eksempel forventet at au pairen skal få spise middag med familien på julaften? Denne typen misforståelser er det på tide å rydde opp i.

Jeg er stolt av verdiene i den norske kulturen. I Norge har vi et samfunn der vi stoler på hverandre, der vi respekterer hverandre og der alle er like mye verdt. Der jeg vokste opp bodde ikke champagne-sosialistene i enklaver for seg selv, de fantes knapt. Men etter at jeg flyttet inn til storbyen Oslo har jeg fått øynene opp for hvor stort problemet er.

Champagne-sosialistene bor isolert i nabolag nær sentrum, menger seg ikke med vanlige folk og de beveger seg nesten aldri utenfor Ring 2. Jeg er redd for konsekvensene dette kan få for samfunnet på sikt hvis vi ikke gjør noe med det. Heldigvis er det ikke for sent. Krev bedre integrering av champagne-sosialistene nå.

Les også: Tomhetens runddans.