Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), statsminister Erna Solberg (H), finansminister Siv Jensen (Frp) og kulturminister Trine Skei Grande (V) lanserer regjeringens nye integreringsstrategi under et besøk på Hellerud videregående skole i Oslo 29. oktober i år. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), statsminister Erna Solberg (H), finansminister Siv Jensen (Frp) og kulturminister Trine Skei Grande (V) lanserer regjeringens nye integreringsstrategi under et besøk på Hellerud videregående skole i Oslo 29. oktober i år. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Integrering

Integrering – kunnskap, bærekraft og værekraft

Er det mulig å tenke alternativt om hva slags kunnskap samfunnet trenger på lang sikt, når kultur knyttes så tydelig til kunnskap, fellesskap og verdier?

Meninger

Mandag 29. oktober la statsminister Erna Solberg fram regjeringens integreringsstrategi for de neste fire åra. Tittelen på strategidokumentet er Integrering gjennom kunnskap.

Vi tenker at det er forestillingene om kunnskapssamfunnet og et bærekraftig næringsliv som ligger bak den sterke satsingen på utdanning, kvalifisering og kompetanse. Det vil si at arbeidslinjen ligger fast.

Det nye i strategien er kanskje at kultur i betydningen «å beholde sin egen kultur» er tonet ned til fordel for kultur forstått som kunnskap, fellesskap og verdier, dvs. en felles forståelse for norsk samfunn og kultur.

Først og fremst handler den om utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse for innvandrere og deres etterkommere. Vi tenker derimot at integrering gjennom kunnskap må gjelde oss alle og at kultur handler om alt det en har lært og som kan læres i et samfunn.

Da blir dette spørsmålet: Er det mulig å tenke alternativt om hva slags kunnskap samfunnet trenger på lang sikt, når kultur knyttes så tydelig til kunnskap, fellesskap og verdier?

I 2001 gjorde Helge Petersen og Nils K. Skare en spørreundersøkelse i Årstad bydel i Bergen. Undersøkelsens konklusjon var entydig: 98 prosent av de spurte ville delta i det alternative kvalifiseringsopplegget, skissert under overskriften Forum for kunnskap og kultur (FOKK).

FOKK har et annet perspektiv på arbeids- og integrasjonsproblematikken enn det som ble nedfelt i St.meld. nr. 17 (1996–1997) Om innvandring og det flerkulturelle Norge, og alle de andre meldingene som kom utover på 2000-tallet, hvor stikkordet var flerkultur. Perspektivet i FOKK var å se etter nye muligheter i tverrkultur.

Spørsmålet i dag er om regjeringens strategi på integreringsområdet er egnet til å ivareta muligheter som ikke peker tilbake på det som er, eller det som var, men som åpner for det som skal komme. Regjeringen tror den gjør dét, ved strengt å følge arbeidslinjen og næringslivets behov, men vi tillater oss å tvile.

Kvalifiseringsopplegget i FOKK passer ikke inn i Solberg II-regjeringens «nye» strategi for integrering fram mot 2022. Det er fordi FOKK handler om noe mer og annet enn lønnsarbeid.

Kvalifiseringen i FOKK tar utgangspunkt i folks faktiske erfaringer med samfunnet, erfaringer de gjør seg når de ikke får jobb, når de ikke blir tatt på alvor, når de ikke får delta, når de blir mobbet, trakassert eller presset ut – og tar sikte på at også disse erfaringene skal spille en reell rolle i samfunnsutviklingen, med det til formål å styrke medborgerskap og respekt for demokratiet.

Dette fokuset på demokrati og medborgerskap peker ut en demokratilinje i integreringspolitikken. Vi mener at den nye strategien på integreringsområdet trenger FOKK og liknende tiltak, som et nødvendig supplement til arbeidslinjen, slik at det ikke bare blir snakk om sosial og økonomisk bærekraft, men også om dens betingelse: Værekraft.