ETT ÅR: Søndag er det ett år siden terrorangrepet mot Bataclan i Paris, der 130 mennsker ble drept og  413 ble skadet. Foto: AFP / NTB Scanpix
ETT ÅR: Søndag er det ett år siden terrorangrepet mot Bataclan i Paris, der 130 mennsker ble drept og  413 ble skadet. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Debatt:

Integrering et redskap mot radikalisering

Den sittende regjering har opplevd norgeshistoriens høyeste asyltilstrømning. 

Meninger

13. november er det ett år siden terrorangrepet mot konsertarenaen i Paris der 130 personer mistet livet. Markeringen av denne grufulle kvelden skal ikke bare brukes til ettertanke, den må også brukes til å våkne opp og innse realitetene.

Gjør vi alt som står i vår makt for å bekjempe radikalisering i Norge?

I åtte år advarte Frp de rødgrønne mot at for lite ble gjort, der vi satt på sidelinjen og fulgte en fryktelig naiv tilnærming til Norges integreringsutfordringer.

Heldigvis har Frp styrt skuta i tre år nå, hvor vi raskt tok tak i noe av det viktigste for å bekjempe roten til radikalisering, nemlig barnefattigdom. Ikke mindre enn 64 tiltak var gjennomført bare to år etter at H/Frp kom i regjering, der en av de viktigste tiltakene er innføring av gratis kjernetid i barnehagen for barn fra familier med lavinntekt.

I 2015 bevilget også Frp i regjering til sammen 17,5 millioner kroner til to tilskuddsordninger for lokalt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Den sittende regjering har opplevd norgeshistoriens høyeste asyltilstrømning. Bare i år vil det bosettes rundt 15.000 flyktninger, det høyeste antallet noensinne. Det er omtrent like mange flyktninger som forrige regjering klarte å bosette på de fire første årene i regjering. I deler av denne perioden måtte også familier vente på asylmottak i opp mot åtte måneder fra de fikk vedtak om opphold til de ble bosatt i en kommune. Nå er denne ventetiden på gjennomsnittlig fem måneder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så hvordan ville egentlig situasjonen i Norge vært i dag dersom en sosialistisk regjering måtte håndtere fjorårets store asyltilstrømming? Det første som slår oss, er at det ville vært kaotiske tilstander på linje med dem vi ser i Sverige, tilstander som neppe bekjemper radikalisering. Dette er ikke basert på magefølelse eller det faktum at partiene Ap, Sp, SV og MDG er blitt eksperter på å vingle i politiske spørsmål, men på hvor dårlig SV og Ap håndterte en lav flyktningstrøm i de åtte årene de styrte.

At regjeringen i budsjetter for 2017 foreslår hele 500 millioner til integreringsarbeid, framstår muligens som et slag i ansiktet for partier som uten grunn svartmaler regjeringens innvandringspolitikk.

Vinglepartiene SV og Ap har en lettvint holdning til hva integreringspolitikk faktisk dreier seg om. Det er ikke så enkelt som å være for eller imot strengere grensekontroll. Det handler om gode strategier som skal være bærekraftig i mange år, som skal være til det beste for alle innbyggere slik at ingen føler seg tilsidesatt eller holdt på utsiden. Bare på denne måten kan vi forhindre at det i byer, tettsteder og forsteder etableres enkeltgrupper som utvikler egne normer, regler og kodekser.

Tiden framover vil by på nye utfordringer og uforutsette situasjoner, men vi har heldigvis en regjering som har rett fokus: Å skape trygge individer og samfunn. Å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme handler om å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge, bekjempe fattigdom og vold og å jobbe for at alle, uavhengig av bakgrunn, skal oppleve tilhørighet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook