ETTÅRIG ORDNING: Jeg tror ikke at Tellevik Dahl egentlig mener at å bekjempe en ettårig ordning er viktigere enn å kjempe for språk, arbeid og kunnskap, skriver statsminister Erna Solberg. Her er hun under fjorårets valgkamp. Foto: Lars Eivind Bones
ETTÅRIG ORDNING: Jeg tror ikke at Tellevik Dahl egentlig mener at å bekjempe en ettårig ordning er viktigere enn å kjempe for språk, arbeid og kunnskap, skriver statsminister Erna Solberg. Her er hun under fjorårets valgkamp. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Kontantstøtten:

Integrering handler om språk, arbeid og kunnskap

Det er uklokt å begrense integreringsdebatten til et spørsmål om kontantstøtte.

Meninger

Regjeringen har i Jeløya-plattformen løftet frem behovet for å gjennomføre et integreringsløft som én av seks store utfordringer. Vi peker på at det løses blant annet gjennom mer arbeidsrettet integreringspolitikk.

Det er en nødvendig erkjennelse av at vi ikke er gode nok i dag, når det brukes 17 milliarder i året til integrering(stiltak) og over halvparten av innvandrere med fluktbakgrunn likevel står utenfor arbeidslivet.

På den bakgrunn er det litt rart at Arbeiderpartiets Oslo-byråd Tone Tellevik Dahl i et innlegg forsøker å redusere integreringsspørsmålet til et spørsmål om kontantstøtte.

Regjeringen har endret ordningen, slik at man ikke får kontantstøtten uten at begge foreldrene har vært medlem av folketrygden i fem år, under forutsetning av at begge foreldrene bor sammen med barnet.

Jeg tror ikke at Tellevik Dahl egentlig mener at å bekjempe en ettårig ordning er viktigere enn å kjempe for språk, arbeid og kunnskap.

Mennesker som får opphold i Norge må raskt få hjelp slik at de kan komme seg ut i utdanning eller arbeid. Det gjør vi gjennom introduksjonsprogrammet og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.

Målet er at flyktninger og innvandrere skal bli økonomisk selvstendige.

I dag viser resultatene at det er altfor store forskjeller mellom hva kommunene får av resultater gjennom introduksjonsprogrammene. Derfor har regjeringen varslet at vi skal gjennomføre en helhetlig gjennomgang og reform av hvordan mennesker med fluktbakgrunn i dag blir møtt ute i kommunene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi må være villige til å se systemet på nytt, og vi må se det med øynene til dem som i dag bruker det. Vi må ha tydelige forventninger til resultater og arbeidsrettede tiltak.

Oslo er et godt eksempel på hvorfor vi trenger en reform. Av de over 4100 deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2015, var litt over 60 prosent på landsbasis i arbeid eller utdanning. Oslo klarte bare å få 53 prosent ut i arbeid eller utdanning. Det er langt under landsgjennomsnittet. Oslo leverer svakere resultater enn Bergen, Trondheim, Kristiansand og Drammen.

Jeg håper Tellevik Dahl deler min ambisjon om at Oslo blir bedre på dette området fremover.

Vi vet mye om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Statistikk fra SSB, Brochmann II-utredningen og evalueringsrapport fra FAFO peker alle på flere utfordringer. Denne kunnskapen bruker vi til å styrke og videreutvikle kvalifiseringen av nyankomne flyktninger og innvandrere.

Det gjør vi til beste for den enkelte, slik at flest mulig får en rask og varig tilknytning til arbeidslivet. Det er også det beste for samfunnet som helhet.

Det er uklokt å begrense integreringsdebatten til et spørsmål om kontantstøtte. Vi lykkes først med integreringen hvis vi ser på alle tiltakene samlet og jobber systematisk med integrering over tid.

Regjeringen legger til rette for god integrering, Oslo kommune må følge opp og ikke legge skylden på kontantstøtten når de selv ikke får det til.