DE SOM DEBATTERER integrering ser ut til å enes om at integreringen i Norge har gått galt. Et eksempel på det så vi nylig i debatten rundt dokumentaren «Naive Norge» på TV2. Dessverre er det ikke første gang medienes oppmerksomhet går til den som roper høyest om «islamifisering» og «parallellsamfunn». Slik skaper debatten avstand i stedet for å bygge bro. Jeg vil snakke lavere, om de tingene jeg er nær, om det flerkulturelle samfunnet slik jeg opplever det i hverdagen min. Debatten trenger flere stemmer med nærhet til det flerkulturelle miljøet. Virkeligheten som beskrives av mange debattanter er nemlig langt fra slik jeg opplever den. For det er faktisk ikke sånn at alt har gått galt. Ja, det finnes kvinner og menn som blir frarøvet frihet og rett til å bestemme over egen kropp og eget liv. Det er svært alvorlig, og vi er nødt til å gjøre noe med det - raskt. For store deler av minoritetsbefolkningen gjelder derimot dette: At integrering tar tid. De som ser etter de små endringene, vil se mange positive tegn.

DET HOLDER IKKE å snakke statistikk når vi snakker integrering. Integrering er en langsom prosess, og små justeringer i tenkemåte og livsførsel synes ikke nødvendigvis på statistikkene. Bak statistikken er det de små seirene i hverdagen som bidrar til økt forståelse og integrering. Hver dag møter jeg folk med mangfoldige kulturer. Jeg bor på Romsås i Groruddalen, mannen min er innvandrer fra India og jeg har venner med iransk, indisk, britisk og pakistansk bakgrunn. På Gran skole på Furuset har jeg kolleger og elever med bakgrunn fra hele verden. Hverdagen vår er full av små seire. Jeg underviser tenåringer med mange forskjellige kulturer, og med mange ulike interesser, personligheter og tanker - som tenåringer flest. Det er bare en håndfull av disse elevene som i blant snakker morsmålet sitt på skolen. Resten snakker norsk, som er fellesspråket deres, på tvers av kulturene. Samtidig som de har en felles norsk og internasjonal ungdomskultur, er de fleste glad i kulturen til foreldrene sine. Dette er sunt, og viktig for barnas identitet.