FORTJENER BEDRE: Flyktningene og det norske folk fortjener bedre enn den integreringspolitikken Sylvi Listhaug og regjeringen står for, skriver Dagbladet på lederplass. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
FORTJENER BEDRE: Flyktningene og det norske folk fortjener bedre enn den integreringspolitikken Sylvi Listhaug og regjeringen står for, skriver Dagbladet på lederplass. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Hovedleder: Integreringsmottak

Integreringsmottak vil ikke hjelpe på integreringen

Integreringsmottak er først og fremst en oppskrift på økt byråkrati og et mindre fleksibelt mottak.

Meninger

Nå blir regjeringens flaggskip i integreringspolitikken, integreringsmottakene, en realitet. De er blitt tildelt fem kommuner. Ideen er god. Det er en uting at asylsøkere blir sittende lenge på mottak.

I den grad vi kan peke ut hvem som hurtig kan bli bosatt og komme i arbeid, bør disse få prioritet. Det er omtrent 500 personer, som enten har fått opphold eller som sannsynligvis vil få opphold, som skal få gleden av å få denne fast track-billetten til det norske samfunn.

Dette høres så tiltalende ut at både Dagens Næringsliv og VG støtter ideen helhjertet på lederplass. Men her er de to konservative avisene blitt lurt av Sylvi Listhaugs retorikk. Integreringsmottak er først og fremst en oppskrift på økt byråkrati og et mindre fleksibelt mottak.

Listhaug er glad i å skryte av tiltaket. Her skal de motiverte og arbeidsvillige flyktningene få plass. Det skal stilles krav. Resten av asylsøkerne er vel passive motstandere av både integrering og arbeid, kan vi tenke oss.

I fjor, hvor vi tok imot over 30 000 flyktninger var det en viss logikk i forslaget. Kapasiteten var sprengt, og ordninger som kunne strømlinjeforme mottaket ga mening. Men nå har antallet flyktninger gått betydelig ned og situasjonen er ikke lenger prekær.

Slik Berge-utvalget påpekte i NOU-en «I velferdsstatens venterom – Mottakstilbudet for asylsøkere» fra 2011, vil differensiering av mottakstilbudet øke kostnadene og gi mindre fleksibilitet. Tidligere erfaringer med de såkalte «ventemottakene» fra 2006 til 2010 var heller ikke gode.

Når det er snakk om 500 personer som skal få tilbudet, forstår vi at integreringsmottakene mest av alt er symboltiltak fra en regjering som vil virke handlekraftig.

Det er synd regjeringen prioriterer symboltiltak på et område som skriker etter kunnskapsbaserte tiltak. Introduksjonsprogrammet, som er ment å kvalifisere flyktningene for innpass i det norske samfunnet, er et toårig program spekket med innhold som verken er tilpasset til den enkelte eller er vist å ha noen virkning.

For mange fungerer ordningen trolig kontraproduktiv, ved at den gir et sterkt økonomisk insentiv til å sitte i en passiviserende ordning framfor å skaffe seg lønnet arbeid. Dessverre er regjeringen mer opptatt av å virke strenge, enn å legge til rette for aktivitet. Det gjelder også på andre områder.

Som Aksel Hatland og Axel West Pedersen viser i en kronikk i denne avis på lørdag, vil innstrammingene i trygdesystemet overfor flyktninger føre til mer passivitet og mindre arbeid. Flyktningene og det norske folk fortjener bedre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook