Intellektuell barnebok

Barns erobring av verden ved forundringens kunst og en sansenær begrepsdannelse er et underliggende tema i mange fortellinger for barn.

«Verden har ingen hjørner» av Svein Nyhus handler fullt og helt om dette, men uten noen formidlende fortelling. Den går rett på sak, nærmest som en filosofisk traktat. Det er dristig og orginalt, men fungerer svært godt.

Nyhus har fordypet seg i barnas egen form for filosofi, og framstiller den med deres egne ord og deres egen erfaringsverden. De filosofisk anlagte seks- og sjuåringene, og dem finnes det en del av, vil få et nært forhold til denne boka. De kjenner igjen problemstillingene, og vil glede seg over logikken og assosiasjonene til bokas hovedperson Viktor. Han observerer verden fra en pappkasse: «Det detter usynlige ting ned i hodet mitt hele tida.Æ...Å Det er tankene som kommer og rømmer Æ...Å og rømmer og kommer hele dagen. Æ...Å For tankene kan ingen banke fast med spiker.» Publikum vil også glede seg over den helhet Nyhus har skapt med heldekkende, dobbeltsidige illustrasjoner til tekstene. Morsomt er det også at denne boka kan leses for treåringen og seksåringen samtidig. Den lille kjenner igjen ting og ord, mens den store følger tankegangen.

Selv om det røper en kjedelig politisk korrekthet hos anmelderen, unngår jeg ikke å irritere meg over at et ord som neger ikke er luket bort fra en ny og ellers ypperlig barnebok.