Intellektuell flyvetur

MORGENBLADETS litteraturredaktør, Bendik Wold, tøtsjet nylig bakken under en intellektuell flyvetur, tydeligvis foretatt i realitetsabstinenser: Den norske åndseliten, for enkelthets skyld avgrenset til fredagstreffet på Kunstnernes Hus i Oslo, sitter i et eller annet klister det visstnok er umulig å komme seg ut av. For den som bare leser det forkortede innlegget i Dagbladet kan det se ut til at Wold holder seg på vingene; i artikkelen i Samtiden krasjlander han imidlertid ettertrykkelig. Hva er poenget med å bruke så mange ord på noe som ikke kommer til å forandre noe som helst, Wold? La meg få hjelpe deg litt:

1. For at noen skal komme til orde, må noen andre tie stille. Hvis vi for enkelhets skyld et øyeblikk går med på at vi har frie valg: Er det så mye vanskeligere for intellektuelle å velge å være stille enn det er for andre mennesker? Din redaktør i Samtiden, Knut Olav Åmås, har sagt at man ikke får ordet i offentligheten, man må ta ordet. Må det alltid være slik, eller kan det tenkes at det kan være en oppgave for intelligensiaen å hjelpe folk som trenger å få ordet og som har noe vettugt å si om noe som betyr noe?

2. Under aksjonen mot Plata i Oslo i fjor sommer minnet professor Thomas Mathiesen oss gjennom Dagbladet om at det er ved å organisere seg politisk at utsatte grupper kan løfte seg opp og inn. Hvilke perverse mekanismer er det som gjør at «åndsarbeidere», «kulturarbeidere» og «intellektuelle» i dag isolerer seg i «det kunstneriske hus» i stedenfor å solidarisere med dem som foreløpig ikke kommer til orde der ordet har størst virkning?

3. Det viktigste verktøyet under fjorårets tv-aksjon Hjerterom var gjestebudet. Tanken bak dette var å gjenskape arenaer som bidrar til inkludering og som hindrer utstøting. I gjestebudets ånd, Bendik Wold: Hva med å jobbe og å lobbe for at Morgenbladet skal bli den første norske avisa som gir en fast spalte til en av de flere hundre tusen nordmenn og kvinner som har møtt - og kanskje fortsatt må møte ;- hver ny dag med følgende utgangspunkt: Er det noen som har bruk for meg og ordene mine i dag?

OG I ET FORSØK på å forene gjestebudsmetaforen og Kunstnernes Hus-metaforen: Hvis du inviterer, Wold, så blir jeg gjerne med en fredag kveld. Jeg lover å dusje og pusse tennene først.