Intelligent film til folket!

Manusforfatteren bak «Oslo 31. August» skjønner ikke hvorfor kunstfilm skal være så selvhøytidelig. I høst regidebuterer han med «Blind».

TAR REGIEN:- Jeg vil at «Blind» skal bli en inteligent film som kommuniserer til et bredt publikum, sier Eskil Vogt om sin debutfilm som langfilmregissør. Fra før har han skrevet manus til både «Reprise» og «Oslo 31. August». Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
TAR REGIEN:- Jeg vil at «Blind» skal bli en inteligent film som kommuniserer til et bredt publikum, sier Eskil Vogt om sin debutfilm som langfilmregissør. Fra før har han skrevet manus til både «Reprise» og «Oslo 31. August». Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

(Dagbladet): - Jeg er lei av tanken om at filmer må være dumme for å kommunisere til mange mennesker, sier Eskil Vogt.

Han er manusforfatter bak to av de mest kritikerroste norske filmene de siste årene, «Reprise» og «Oslo 31. August».

Selvhøytidlig Nå snakker han om sin debut som langfilmregissør, «Blind», som kommer på kino i september.

- Og motsatt, hvorfor er det man kaller kunstfilm, som i teorien er helt fri, så ofte treg, omstendelig og selvhøytidelig, sier Vogt.

- Altså, jeg er jo veldig glad i mange filmer som sikkert beskrives sånn, men er ikke poenget med en fri form at den kan romme alt? Også bred humor og plutselige innfall?  Jeg vil at «Blind» skal bli en intelligent film som kommuniserer til mange.

Trier-samarbeid For filminteresserte er Vogt etter hvert blitt et kjent navn.

Som makkeren til regissør Joachim Trier har han høstet lovord fra anerkjente filmskribenter verden over, og for tiden jobber de to med filmen «Louder Than Bombs», med blant andre Jesse Eisenberg («The Social Network») og Isabelle Huppert («Pianolærerinnen») på rollelista. 

Isolerte skjebner «Blind» handler om en 30 år gammel kvinne, spilt av Ellen Dorrit Petersen, som mister synet i voksen alder. På grunn av synstapet forlater hun nødig tryggheten i leiligheten hun deler med mannen.

I tillegg flettes det inn to historier. Om en ensom fyr med hang til å surfe på pornosider, og en svensk alenemor som etter et samlivsbrudd står på bar bakke i Oslo.

- Isolerte tilværelser virker å være en gjennomgående tematikk?

- Ja, det er kanskje riktig. Men se for deg den grå ensomme jenta på lesesalen på Blindern som bare sitter og leser. Og så har du en kjekkas som fester mye og driver med klippestuping. Hvem lever det mest spennende livet?

Vogt svarer selv.

BLIND: Ellen Dorrit Petersen spiller hovedrollen som den blinde kvinnen i filmen «Blind». Foto: Kimm Saatvedt / Motlys / Flimweb
BLIND: Ellen Dorrit Petersen spiller hovedrollen som den blinde kvinnen i filmen «Blind». Foto: Kimm Saatvedt / Motlys / Flimweb Vis mer

- Det kommer an på hva som foregår inne i hodene deres mens de gjør disse tingene. Sannsynligvis lever Stephen Hawking et mye mer spennende liv enn han der klippestupern.

- Uansett hvor stusselig tilværelsen kan virke, så er det hva som skjer i hodet ditt som bestemmer hva slags liv du har. Jeg tenker at «Blind» handler om frykten for å ende opp isolert, men at den samtidig viser at de isolerte kan være ekstremt spennende og ha et utrolig fargerikt liv.

- Hvordan fanger du et indre liv på film?

- Det er jo utfordringen. Blindhet er tilsynelatende veldig lite filmatisk, men snur du på det så gir det utrolig mange muligheter. Som å iscenesette det som skjer i tankene hennes, eller la seeren kjenne på usikkerheten ved å ikke vite hva som finnes i rommet hun er i. En historie med en blind karakter gjør det lettere å holde seg unna det vanlige «sånn lager du film»-skjemaet.

La øyeblikkene leve - Hva er fordelen ved å lage en film som i liten grad er plot-drevet?

- Først og fremst gir det en frihet til å dikte om eller kunne fjerne scener man ikke blir fornøyd med. Man har ikke de årsak-virkning-sammenhengene som gjør at scenen må være med for å fortelle historien. Det gjør at man kan ta flere sjanser. Filmer som bare er handling tar seg ikke tid til å la øyeblikkene leve, og jeg føler at hvis man først setter i gang et sterkt drivende plot blir det fort umulig å komme seg ut. Da forsvinner gjerne de små nyansene og detaljene underveis.