Intensitet og innlevelse

"The Hag" synger bedre enn på lenge på sin mest personlige plate på mange år.

Mange husker Merle Haggard for «Okie From Muskogee» (1969), men han har 38 førsteplasser til på countrylistene. Han har levd livet gjennom sine fantastiske sanger, med drikking og fengselsliv som viktige ingredienser. Hans siste utgivelser er stort sett blitt oversett, delvis med rette, og derfor er det ekstra gledelig å kunne fastslå at han er tilbake bedre enn på lenge.

Musikalsk har han nærmest skapt sin egen sjanger, en western swing-variant vi kan kalle hillbilly jazz. Årets plate er mer dempet og i hovedsak akustisk, og avdekker en styrket 63-åring med et behov for å oppsummere. Småbarnsfar Haggard forteller barna om åra i San Quentin («I'm Still Your Daddy»), om sin kjærlighet til sin yngre kone («Proud To Be Your Old Man»), om dragningen mellom familien og scenen («Leavin's Getting Harder») og om at gjort er gjort («Wishing All These Old Things Were New») - hele tida med en sjelden intensitet og innlevelse.