Interessant krysning

Den svenske bluesmannen har lagt om stilen og byr på snill visepop. Greit nok, det.

«Allting förändras» synger Rolf Wikström med den beste samvittighet, men enkelte svenske anmeldere har vondt for å svelge at den radikale bluesgubben som LP-debuterte i 1975, de siste årene har interessert seg mer for folkekjære viser. Han har tidligere tolket både Bellmann og Ferlin, og hans nye cd inneholder viser av Dan Andersson, Evert Taube og Hugo Lindh - i tillegg til eget materiale.

Taube ytes ikke rettferdighet, men ellers er det fint lite å hisse seg opp over her. Tvert imot framstår han som en interessant krysning av to artister han ufortjent er havnet i skyggen av, Cornelis Vreeswijk og Ulf Lundell. Bluesfeelingen er ikke borte, men han er nærmere visepopen - med sin egen gitar og sin dype, uflidde røst, Mats Ronanders flotte munnspill og strengeførerne i Fläskkvartetten som viktige støttespillere.