Anmeldelse Film «Et glass til»

Interessant om den nordiske fylla

Mads Mikkelsen fronter «Et glass til», en god, men ujevn film om hvor mye som er akkurat passe å drikke.

Publisert

FILM: Disse grensene i livet, hvor går de egentlig? I dette tilfellet, i filmen «Et glass til», er det snakk om de uklare grensene knyttet til drikkingen. Når går alkohol fra å være et frigjørende sosialt virkemiddel til å være noe destruktivt? Når går det som i den ene sammenhengen er symbolet på at du er en verdensvant livsnyter, kunnskapen om og gleden over god vin, til å bli noe så pinlig som offentlig beruselse?

Mismodige menn

Filmskaper Thomas Vinterberg, som er aller mest kjent for den opprivende dogmefilmen «Festen», har en tydelig fascinasjon for eksesser. I «Et glass til» følger han fire lærere på videregående skole, frontet av den livstrette historielæreren Martin (Mads Mikkelsen). De fire er på hvert sitt vis mismodige, middelaldrende menn, som synes livet var morsommere før.

Men så får en av dem en lys, eventuelt mørk, idé: De skal teste ut psykiater Finn Skårderuds tese om at mennesker burde vært født med en promille på 0,5. De begynner med å teste om det gjør dem bedre i klasserommet å ta en støyt før jobben. Skårderud har all grunn til å være fornøyd her, han namedroppes jevnlig. Mindre fornøyde er kameratenes lærere og ektefeller, ettersom eksperimentet forutsigbart nok sklir ut.

Dansk drikking

«Et glass til» er verd å se bare som oppspark til samtale om filmens uuttømmelige tema. Et skolekor dukker stadig opp og synger sine nasjonalromantiske hymner, og antyder at Vinterberg med dette ønsker å lage et portrett av det moderne Danmark.

Det er et sted der alkoholen er overalt, hele tiden, og vanskelig å komme seg unna – og at dette er greit, til og med ønskelig, ettertraktet, noe som gjør deg frilynt og avslappet og inkludert i et løsmunnet og lattermildt fellesskap, helt til det plutselig er blitt for mye og du har blitt ham som forbipasserende ser skjelvet på og hvisker om. Det er et felt fullt av paradokser, det krever gangsyn og balansekunst, nettopp det som forsvinner litt etter finmotorikken når promillen stiger.

Dansende Mikkelsen

Filmen som sådan er god, men noe ujevn. Vinterberg kan bli tung på labben, og det er overdrivelser her som gjør historien litt vanskelig å kjøpe. At en vrang skoleklasse går så fort fra å være misfornøyd til å bli henført, bare Martin får seg litt innabords og tøyser om alkoholinntaket til Churchill, tøyer troverdigheten. At kameratene uten videre tar prosjektet sitt i en åpenbart ødeleggende retning, der Skårderuds hypotese for lengst har sluttet å gjelde, virker mest som noe som må skje for at filmen skal komme i havn enn som noe de faktisk ville gjort.

Men selve bildet av det frustrerte mannsfellesskapet er fint: Av menn som kjenner det butter, som lengter etter å være glade igjen. «Et glass til» er en varm film som ikke dømmer i situasjoner der det er naturlig for veldig mange å bli nettopp dømmende.

Mikkelsen frontet også Vinterbergs «Jakten» fra 2012. Han er god på å sitte der og syde av frustrasjon, slik han gjorde den gang og slik han gjør nå. I årets film får han også vist fram at han, i likhet med hovedpersonen, faktisk har bakgrunn som danser. For noen vil det være billetten verd, bare dét.

«Et glass til»

Dramakomedie

Regi: Thomas Vinterberg
Skuespillere: Mads Mikkelsen, Thomas Bo Larsen, Maria Bonnevie
Premieredato: Fredag 22. oktober
Aldersgrense: 12 år
Orginaltittel: «Druk»

«Ujevn, men interessant om hva som er akkurat passe promille»
Se alle anmeldelser

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer