ENGASJERENDE: Tor Eystein Øverås skriver på samme tid lett og grundig om utenlandsk skjønnlitteratur, særlig fra de nordiske land. 

 Foto: Anders Grønneberg
ENGASJERENDE: Tor Eystein Øverås skriver på samme tid lett og grundig om utenlandsk skjønnlitteratur, særlig fra de nordiske land. Foto: Anders GrønnebergVis mer

Interessant, upretensiøst og medrivende

Personlig og kunnskapsrik litteraturformidling fra Tor Eystein Øverås, mener vår anmelder.

||| BOK: De siste åra har Tor Eystein Øverås — først i Morgenbladets, deretter i Klassekampens spalter — vært en av Norges mest engasjerende og leseverdige litteraturskribenter.

Øverås skriver på samme tid myndig og ytterst respektfullt. Han er imponerende kunnskapsrik, men kombinerer dannelsen med en menneskelig innsikt og først og fremst en raushet i møte med tekstene som jeg kan savne hos enkelte vel så akademisk skolerte bokskribenter.

Øverås er slett ikke redd for å være kritisk, men han er en entusiastisk leser som vil litteraturen vel. Han har autoritet, men framstår aldri som bombastisk.

Også han kjenner den akademiske tekstkanon, så klart, men Øverås' tekster føles alltid lettleste.

RisikoprosjektDerfor er det med glede jeg blar opp i «Livet! Litteraturen!», utgivelsen som inneholder 56 Øverås-tekster («forsøk og forslag») jeg stort sett har lest før.

Å gi ut avisartikler i bokform er et risikoprosjekt, noe også forfatteren selv har vært inne på: «Hvorfor skal Hornby og norske forfattere på død og liv samle sine artikler og notiser fra her og der i bøker?» spør han i et essay om Nick Hornby.

KvalitetI Øverås' tilfelle er svaret kvalitet: Tekstene ikke bare tåler bokformatet; til sammen skaper de en meningsfull helhet (selv om jeg som med artikkelsamlinger flest vil råde lesere til å slå opp på det de har mest lyst til først, heller enn å lese i ett fra A til Å).

Øverås har nemlig konsentrert seg om utenlandsk skjønnlitteratur, særlig bøker fra Norden, slik han gjorde også i sin forrige bok, «Til», en av de beste og mest originale reiseskildringene jeg har lest på norsk de siste åra.

I særklasseSom litteraturformidler fra de nordiske land er han rett og slett i særklasse.

For selv om Øverås' artikler ganske visst er bokanmeldelser, er de i kraft av sin form og uvanlige lengde og det faktum at han i hovedsak skriver om bøker han liker eller i alle fall finner interessante, vel så mye en form for essayistisk litteraturformidling.

Han er atskillig mer personlig enn bokanmeldere flest, og tekstene hans kjennetegnes dessuten av Øverås' sterke interesse for filmen og forholdet mellom den og litteraturen.

LeselystI tillegg til de mange nordiske forfatterne han stadig har vendt tilbake til, med P.O. Enquist i spissen, skriver han også om engelske klassikere som Virginia Woolf og Dylan Thomas, om en serie utgivelser, også noe sakprosa, som handler om andre verdenskrig og den kalde krigen som fulgte, og om samtidsstjerner som Ian McEwan og Orhan Pamuk.

Gjennom tekstene framtrer Øverås' skrive- og leseidealer, særlig leseidealer. Tydeligst kommer de til uttrykk i Pamuk-teksten: «... en leser som bruker seg selv i lesningene, investerer seg selv, og som fortjent høster avkastning av risikoene han tar.»

En slik leser er også Øverås. Men viktigst er det at han er en leser som gir oss andre lysten til å løpe til hylla og åpne bøkene han skriver om.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 14. september 2009.

Interessant, upretensiøst og medrivende