LEPRAARKIVET: Flere har bedt om innsyn i lepraarkivet etter at Jon Almås gravde i sin slektshistorie i «Hvem tror du at du er?» på NRK. Foto: Monster AS
LEPRAARKIVET: Flere har bedt om innsyn i lepraarkivet etter at Jon Almås gravde i sin slektshistorie i «Hvem tror du at du er?» på NRK. Foto: Monster ASVis mer

Interessen for slektsforskning har eksplodert etter NRK-serie

Tredoblet antall besøkende på Riksarkivets nettsider.

(Dagbladet): Nesten én million tv-seere fikk med seg første program av tredje sesong «Hvem tror du at du er?». Her skal kjente personer grave i sin egen slektshistorie.

Men interessen er også stor hos resten av Norges befolkning. Ifølge kommunikasjonssjef i Riksarkivet, Margaret S. Aarsæther, har det vært en betydelig oppgang i trafikken på Riksarkivets nettsider, etter at NRK-programmet hadde premiere i begynnelsen av januar. Antallet besøkende per dag er mer enn tredoblet.  

- Vi ser tydelige topper i forbindelse med programmene, eller like etter de er sendt. I november og desember i fjor hadde vi rundt 20 000 sidevisninger per dag. Nå har vi opp mot 65 000, sier Aarsæther til Dagbladet.

Aarsæther bruker episoden der Jon Almås fikk vite at tippoldefaren hadde den dødelige sykdommen lepra som eksempel.

- Før fikk vi aldri henvendelser på lepraarkivene, det gjør vi nå.

Disse arkivene befinner seg i Bergen, men henvendelsene kommer gjerne til Riksarkivet i Oslo.

- Ekstra tiltak
Da premieren på sesong to ble sendt i 2013, førte det til at Riksarkivets nettsider var nede i halvannen time. Det har imidlertid ikke skjedd denne gangen.  

- Tidligere har starten på programmene kommet litt overraskende på oss, men denne gangen fikk vi varsel i god tid. Derfor har vi også iverksatt ekstra tiltak for å slippe at systemet skal krasje, så nå er det stabilt og greit, sier Aarsæther.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun tror en annen del av grunnen til at slektsforskning er blitt så populært, er at informasjonen er mindre utfordrende å få tak i.  
- Det er noe med at tilgjengeligheten til materialet er mye større. Før måtte man reise til bibliotekene og se på mikrofilmer, eller komme hit på lesesalen. Mens i dag kan man sitte hjemme og søke selv, sier Aarsæther.

- En brøkdel DIS - Norge, slekt og data er Norges største organisasjon for slektsforskere. Fungerende generalsekretær Knut Bryn bekrefter den samme tendensen Riksarkivet har merket. Flere vil vite mer om slekta.

- Vi har en økning i folk som ønsker å få hjelp til å finne ut mer om hvor de kommer fra. Flere refererer til «Hvem tror du at du er?», sier Bryn til Dagbladet.

Ifølge ham er det vi får se på tv bare en brøkdel av det arbeidet som faktisk ligger bak.

- I slike programmer får vi bare se fasiten og resultatene av mange timers arbeid presentert. Har man derimot lyst til å finne ut mer om egen slekt er det ikke så fort gjort. Det finnes veldig mange muligheter til å spore slekten bakover, men man må være tålmodig, understreker Bryn.

Unge seere Prosjektredaktør i NRK, Marie Sjo, forteller at kanalen har fått en overveldende respons på «Hvem tror du at du er», først og fremst i form av seertall. Almås-programmet har hatt det høyeste seertallet til nå, med godt over en million, ifølge henne.

- Det er åpenbart at dette treffer veldig bredt. Men det som er veldig gøy er at det også treffer de unge. Programmet har en høy andel TV-seere i alderen 11 til 19, er ikke det fantastisk, sier Sjo.

I tillegg opplever NRK en stor pågang fra folk som ønsker hjelp til å komme igang med egen slektsforskning.

Les også om Helene Uris romanversjon av «Hvem tror du at du er?»