Intern moro hos Juritzen

Spillet om penger er ikke lenger nok. Arve Juritzen har trukket kjendisene inn i millionærleken sin.

TV2-kjendiser, selvfølgelig, som selv kunne velge hvilket veldedig formål gevinsten skulle tilfalle. Det var for så vidt underholdende med både Arne Hjeltnes og Per Ståle Lønning, men det ble for internt. Hjeltnes er en av landets største tv-sjarmører og ga full underholdningsvaluta for hver eneste krone han skaffet Frelsesarmeen. Det ble 100 000 kroner til armeen, god underholdning i nesten en halvtime og god reklame for TV2. Per Ståle Lønning gjorde 200 000 til utvalgte prosjekter i kjendisutgaven av «Vil du bli millionær?». Selv om han ikke visste navnet på den svenske tronarvingen.

Kjendiser trekker seere, men kjendisvarianten må være en erkjennelse av at millionærhysteriet er på vei ut av norsk fjernsynsunderholdning. Den som først ser på Tande-P.s gjeldssanering og deretter zapper til Juritzen, må være ganske opphengt i både spørreleker og penger.

Intern humor

Med kjendisenes inntog klarte nok Juritzen å strekke strikken enda noen centimeter. Programmet ble lettere og mer profesjonelt, men med to kjendiser fra samme kanal i konkurransen og andre TV2-fjes blant publikum ble det altfor internt. Humor på arbeidsplassen gjør seg best på arbeidsplassen og fungerer ikke like godt som fjernsynsunderholdning. Såpass burde profesjonelle fjernsynsfolk vite. Kjendisdeltakerne var så åpenbart blant sine egne, og vi fikk et inntrykk av at det hele var en lokal gutteklubb der det ikke lenger var så nøye med reglene i jakten på riktig svar og penger til gode formål.

Slutten

Jeg vet ikke hvor lenge millionærhysteriet har vart, men jeg har en mistanke om at det går mot slutten. Det er en grense for hvor lenge selv Arve Juritzen kan holde folk på pinebenken, og gjeldssaneringen i NRK minner mer og mer om refinansiering i banken. Man får jo gjerne noen spørsmål som ikke er så lette å svare på der også.

I Underholdningsnyhetene på TV2 fikk vi gjentatt Rolv Wesenlunds misnøye med dagens unge komikere. Og vi skjønte etter hvert at den ikke falt i god jord blant de såkalte komikerne. De forsøkte å lage litt underholdning også av det, men spesielt morsomt var det vel ikke. Hver tid får vel de komikerne den fortjener, og vi er neppe i gullalderen.