Internasjonal adopsjon i skyggen

Etikken rundt surrogati og bruk av spermdonor opptar offentlighetens oppmerksomhet.

ADOPSJON: Forfatteren mener at den internasjonale adopsjonen havner i skyggen av debatten om surrogati og prøverørsbefruktning. Selv om adopsjon er en velprøvd og juridisk måte å forøke familien på. Bildet viser foreldreløse barn i et barnehjem i Bunia, Kongo. Foto: Finbarr O'Reilly / Reuters / NTB Scanpix
ADOPSJON: Forfatteren mener at den internasjonale adopsjonen havner i skyggen av debatten om surrogati og prøverørsbefruktning. Selv om adopsjon er en velprøvd og juridisk måte å forøke familien på. Bildet viser foreldreløse barn i et barnehjem i Bunia, Kongo. Foto: Finbarr O'Reilly / Reuters / NTB ScanpixVis mer
Debattinnlegg

Alternative måter å få barn på er et hett tema både i mediene og i samfunnsdebatten. Det diskuteres hvilket regelverk vi skal ha rundt surrogati. Sterke politiske krefter er også satt i sving for å få utvidet antall lovfestede prøverørsforsøk på statens regning, fra tre til fem. Det er videre mulig at eggdonasjon blir et legalt alternativ i behandlingstilbudet til ufrivillig barnløse. I skyggen av disse mye omtalte variantene av familieforøkelse, havner internasjonal adopsjon. Og der blir den værende, mens debatten om etikken rundt surrogati eller bruk av anonyme spermdonorer opptar offentlighetens oppmerksomhet.

Det er få som nevner at internasjonal adopsjon er en velprøvd og juridisk trygg måte å få barn på. En familieforøkelse av denne typen har også den ekstra bonusen at man gir et barn som allerede eksisterer, en ny framtid. Det er også få som nevner at staten, i tillegg til å gå inn og dekke enda flere prøverørsforsøk, burde støtte de som ønsker å få barn gjennom internasjonal adopsjon. Det kan den gjøre — til en betydelig lavere kostnad enn flere prøverørsforsøk — ved å øke adopsjonsstøtten.

Adopsjonsstøtten ble etablert for å gjøre det mulig for flere å adoptere. Det er ikke tilfelle per dags dato. Nåværende adopsjonsstøtte ligger på 45 330 kroner, noe som verken gjenspeiler den generelle prisutviklingen i Norge eller de stadig økende adopsjonskostnadene (blant annet grunnet et strengere internasjonalt lovverk). Mange potensielle adopsjonssøkere er i etableringsfasen med blant annet høye huslån og studielån. Hvis stortingspolitikerne mener at internasjonal adopsjon fortsatt skal være et alternativ for bredere grupper må adopsjonsstøtten settes opp nå. En adopsjonsprosess koster i dag ca. 140 000 kroner, men dette varierer noe mellom foreningene. I tillegg kommer utgifter til reise og opphold når man skal hente barnet.

Et flertall av partiene på Stortinget har gjennom flere år programfestet at adopsjonsstøtten skal knyttes til folketrygdens grunnbeløp på, som for tiden ligger på 85 245 kroner. Av en eller annen grunn er dette aldri blitt realisert i statsbudsjettet. De tre norske adopsjonsforeningene driver nå underskriftskampanjen «Øk adopsjonsstøtten» både på Facebook og på nettsidene sine, for å få politikerne til å gjøre ord om til handling. Jeg vil i den forbindelse oppfordre alle som leser dette til å gå inn og signere på underskriftsskjemaet. Fremdeles finnes det mange barn i verden som trenger en familie. Og Norge har gode foreldre til dem!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.