Internasjonal adopsjon i skyggen

Etikken rundt surrogati og bruk av spermdonor opptar offentlighetens oppmerksomhet.

ADOPSJON: Forfatteren mener at den internasjonale adopsjonen havner i skyggen av debatten om surrogati og prøverørsbefruktning. Selv om adopsjon er en velprøvd og juridisk måte å forøke familien på. Bildet viser foreldreløse barn i et barnehjem i Bunia, Kongo. Foto: Finbarr O'Reilly / Reuters / NTB Scanpix
ADOPSJON: Forfatteren mener at den internasjonale adopsjonen havner i skyggen av debatten om surrogati og prøverørsbefruktning. Selv om adopsjon er en velprøvd og juridisk måte å forøke familien på. Bildet viser foreldreløse barn i et barnehjem i Bunia, Kongo. Foto: Finbarr O'Reilly / Reuters / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Alternative måter å få barn på er et hett tema både i mediene og i samfunnsdebatten. Det diskuteres hvilket regelverk vi skal ha rundt surrogati. Sterke politiske krefter er også satt i sving for å få utvidet antall lovfestede prøverørsforsøk på statens regning, fra tre til fem. Det er videre mulig at eggdonasjon blir et legalt alternativ i behandlingstilbudet til ufrivillig barnløse. I skyggen av disse mye omtalte variantene av familieforøkelse, havner internasjonal adopsjon. Og der blir den værende, mens debatten om etikken rundt surrogati eller bruk av anonyme spermdonorer opptar offentlighetens oppmerksomhet.

Det er få som nevner at internasjonal adopsjon er en velprøvd og juridisk trygg måte å få barn på. En familieforøkelse av denne typen har også den ekstra bonusen at man gir et barn som allerede eksisterer, en ny framtid. Det er også få som nevner at staten, i tillegg til å gå inn og dekke enda flere prøverørsforsøk, burde støtte de som ønsker å få barn gjennom internasjonal adopsjon. Det kan den gjøre — til en betydelig lavere kostnad enn flere prøverørsforsøk — ved å øke adopsjonsstøtten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer