TIL EMI: Etter to album for norske Simax og i en bratt stigende internasjonal solistkarriere følger Tine Thing Helseth nå i Vilde Frang Bjærkes ferske fotspor til EMI Classics, plateselskapet der Oslo-Filharmonien under Mariss Jansons, Ole Edvard Antonsen og ikke minst Leif Ove Andsnes gjennom flere år utga sine kritikerroste plater. FOTO: STEINAR BUHOLM/DAGBLADET
TIL EMI: Etter to album for norske Simax og i en bratt stigende internasjonal solistkarriere følger Tine Thing Helseth nå i Vilde Frang Bjærkes ferske fotspor til EMI Classics, plateselskapet der Oslo-Filharmonien under Mariss Jansons, Ole Edvard Antonsen og ikke minst Leif Ove Andsnes gjennom flere år utga sine kritikerroste plater. FOTO: STEINAR BUHOLM/DAGBLADETVis mer

Internasjonal dobbeltsats for Tine Thing Helseth (24)

EMI Classics slår på stortromma og verdenslanserer trompetesset med to plater.

- Både soloalbumet «Storyteller» og «10» med tenThing, messingensemblet som jeg er kunstnerisk leder for, kommer denne uka, sier en entusiastisk Tine Thing Helseth, det nyeste norske tilskuddet i plategiganten EMIs «Classics»-stall.

Etter to album for norske Simax og en bratt stigende internasjonal solistkarriere følger hun nå i Vilde Frang Bjærkes ferske fotspor til EMI, der Oslo-Filharmonien under Mariss Jansons, Ole Edvard Antonsen og ikke minst Leif Ove Andsnes gjennom flere år utga sine kritikerroste plater.

- På halve «Storyteller» har jeg med meg pianist Håvard Gimse, vi gjør Griegs «Haugtussa»-syklus og Kurt Weills «Je ne t'aime pas». På resten av albumet spiler jeg sanger av komponister fra Mahler, Sibelius og Dvorák til Saint-Saëns, Strauss og Canteloube med Royal Liverpool Philharmonic Orchestra og dirigent Eivind Aadland, forteller Tine.

- Sanger?

- Ja, siden det klassiske trompetrepertoaret er temmelig begrenset, har jeg valgt å spille sanger i arrangementer for trompet og orkester. Liverpool-filharmonikerne, der Oslo-Filharmoniens nye sjefdirigent, Vasily Petrenko, er sjef, er fantastiske, og for meg som trompetist var det ganske spesielt å få stå midt i orkesteret og spille Korngolds «Mariettas Lied».

- Hva spiller dere på «10»?

- Mange transkripsjoner der også, blant annet av Grieg og Piazzolla. Jeg er så heldig at jeg har Jarle Storløkken til å arrangere for oss og han er en mirakelmann, jeg kan be om nesten hva som helst. Vi er 10 jenter - fire trompeter, fire tromboner, horn og tuba - som har holdt på i fire og et halvt år nå, og i slutten av måneden starter vi en lang norgesturné med 17 konserter. De to siste ukene skal vi reise i en nightliner, det blir en litt sånn «once in a lifetime»-opplevelse tror jeg. 10 jenter pluss turnéleder, tekniker og sjåfør som skal bo og sove i en toetasjes buss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Du har tidligere utgitt to album på det norske selskapet Simax, leit å si farvel til dem nå?

- Jeg hadde to fantastisk fine innspillinger med Simax, men de hadde full forståelse for at jeg ville prøve meg på EMI da selskapet signaliserte at de gjerne ville ha meg. EMI Classics er et stort internasjonalt selskap og det er vel en slags naturlig utvikling å gå dit. De platene jeg lagde for Simax vil jo dessuten alltid være der. Jeg tar interessen fra EMI som en virkelig kompliment, og jeg tror at de forstår hva jeg har lyst til å gjøre som artist, både som solist med klaver eller orkester, med tenThing og med kvartetten min. Akkurat dét er veldig viktig for meg.

- Kvartetten din?

- Tine Thing Helseth Quartet. Trompet, gitar, bass og trommer, rett og slett et band. Et overskuddsprosjekt som begynte med litt tango og som har fått litt mer Kurt Weill-aktig, klassiskinspirert progrock på programmet. Vi spiller blant annet noen av tingene til Lars Hollmer (Samla Mammas Manna oa.), utrolig fengende og komplisert musikk på en gang, virkelig genialt.

- Blir det EMI-plate av det også?

- Du skal ikke se bort fra det.

- Det finnes få internasjonalt kjente kvinnelige klassiske trompetister, men en av de mest profilerte er engelske Alison Balsom. Hun er også EMI-artist, så dere blir «labelmates»?

- Vi gjør det. Det ga meg en sånn «Hvorfor vil dere ha meg også?»-feeling til å begynne med, men nå tror jeg at vi begge synes det er veldig ok. Det er rart, det finnes mange fiolinister og pianister i verden, men ingen snakker om at det er direkte konkurranse mellom dem. Men siden vi er to trompetere som begge er jenter og har samme hårfarge og alt det der, blir det fort til at folk setter oss opp mot hverandre, selv om vi er vidt forskjellige som musikere og gjør helt ulike ting innen det klassiske repertoaret. Egentlig passer det fint å være på samme selskap, da har vi litt oversikt over hva den andre utgir og sånne ting.

- Ligger det et mer direkte samarbeid mellom dere i kortene?

- I så fall på sikt og med musikk som begge har lyst til å ta tak i. Ellers kan sånne ting lett bli mye bilder og lite annet.

- For fire år siden sa du at drømmen og målet var å kunne holde det gående som turnerende solist. Siden da har du spilt i Carnegie Hall og mange andre prestisjearenaer, er målet nådd? Og er det så morsomt som du håpet?

- Jeg har et par eksamener igjen på Barratt Due og Musikkhøgskolen, men i utgangspunktet har jeg turnert på fulltid etter at den første plata ble sluppet, og det er kjempegøy. Nå er det IMG, managementet mitt i London, som styrer timeplanen min, og det å reise er den livsstilen som jeg kan godt. Jeg kan komme inn på et hotellrom, og etter en halvtime ser det ut som om jeg har bodd der lenge. I perioder der jeg er mye borte vet jeg mer om hvordan jeg fungerer på et hotellrom enn hvordan jeg vil fungere når jeg kommer hjem.

- Hva slags øvelsesregime har du nå når du spiller såpass mange konserter?

- Jeg øver alltid. Jeg er kommet til et punkt der jeg tenker «dette gjør jeg, dette er jobben min» og jeg er etter hvert veldig trygg på hva jeg kan. Men så er det alltid nytt repertoar som skal innøves, samtidig som det kjente skal holdes ved like. Dessuten er øving ofte rett og slett å holde seg i form. Å spille en full konsert i to avdelinger er jo som å løpe en maraton, og du kan ikke løpe maraton uten å trene.

- Jeg antar at du fortsatt har sluttet med å spille fotball i Vålerenga?

- Det blir lite fotball dessverre. Men jeg har begynt å løpe.

GALLA:  Tine Thing Helseth på Operaen, rustet for de store anledninger med gallakjole og trompet.FOTO: HANS ARNE VEDLOG/DAGBLADET
GALLA: Tine Thing Helseth på Operaen, rustet for de store anledninger med gallakjole og trompet.FOTO: HANS ARNE VEDLOG/DAGBLADET Vis mer