- START PÅ TOPPEN: Også jeg er opptatt av kvaliteten på prøveglass og at analysemetodene skal være best mulig, men aller viktigst mener jeg det er å starte på toppen for å se på organisering og struktur, skriver innsenderen. Her er Craig Reedie, presidenten i World Anti Doping Agency (WADA) på et symposium i Sveits i mars. Foto: Reuters / NTB Scanpix
- START PÅ TOPPEN: Også jeg er opptatt av kvaliteten på prøveglass og at analysemetodene skal være best mulig, men aller viktigst mener jeg det er å starte på toppen for å se på organisering og struktur, skriver innsenderen. Her er Craig Reedie, presidenten i World Anti Doping Agency (WADA) på et symposium i Sveits i mars. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Doping

Internasjonal idretts største problem

Det er på tide å stå opp for de rene utøverne og kreve drastiske endringer.

Meninger

Avsløringer og beslutninger i det siste har gjort at utøvere uttrykker mistillit til antidopingarbeidet. Jeg mener det nå handler om å stå opp for den rene utøveren og kreve drastiske endringer.

Anders Solheim.
Anders Solheim. Vis mer

Helt siden jukset i Russland ble avslørt, har den internasjonale antidopingdebatten vært preget av hva som skal til for å få et troverdig antidopingarbeid. Foreløpig er jeg skuffet over framdriften etter det som burde vært en skikkelig vekker. Det kommer jeg også til å uttrykke når jeg i dag skal snakke på et Europaråd-møte i Tbilisi der 56 idrettsministre er invitert.

Jeg mener det er tid for å se på strukturelle endringer. Også jeg er opptatt av kvaliteten på prøveglass og at analysemetodene skal være best mulig, men aller viktigst mener jeg det er å starte på toppen for å se på organisering og struktur. Bare på den måten kan tilliten til internasjonal idrett og antidopingarbeidet gjenopprettes.

Hvorfor skal vi akseptere at antidopingarbeidet skiller seg fra andre tilsynsorgan og politimyndigheter? Vår største utfordring er at mange i internasjonal idrett ser på arbeidet som internkontroll. Datatilsynet, eller for den saks skyld Mattilsynet, er da ikke interne tjenesteytere for industrien. Hvorfor skal da antidopingorganisasjonene være det for idretten? Manglende eksternt tilsyn er etter min oppfatning internasjonal idretts største problem. Vi må ha uavhengige og sterke antidopingorganisasjoner.

I idretten er det dessverre enkeltpersoner – som regel menn – som opererer med mange hatter og opplagte interessekonflikter. Disse personene er «lovgiver» gjennom WADAs stiftelsesstyre. De er styremedlemmer i internasjonale særforbund og/eller medlemmer av IOC. De fører tilsyn med «egne» forbund gjennom WADAs utøvende styre. Noen finner vi også igjen i styret til det nyopprettede International Testing Agency (ITA) som selger antidopingtjenester til forbundene.

Jeg har ingen tro på at vi kan etablere et troverdig internasjonalt antidopingprogram uten å gjøre noe med slike interessekonflikter. Et fåtall personer har altfor god kontroll over hva som skjer – og ikke skjer. Hva da med demokratiske verdier, maktfordeling og menneskerettigheter?

Akkurat på dette punktet mener jeg at Europarådet kan utgjøre en forskjell. Europarådets kontrollgruppe for antidopingkonvensjonen har vedtatt anbefalinger om uavhengighet for de nasjonale antidopingorganisasjonene. De sier at statene skal respektere antidopingorganisasjonenes uavhengighet og forhindre interessekonflikter i det utøvende arbeidet med etterforskning, testing og påtale.

Dette burde ikke bare være en anbefaling, men et selvsagt prinsipp for alle med oppgave å avdekke doping.

For å få bukt med dopingen må vi påse at det gjøres en grundig, objektiv og nøytral etterforskning. Jeg opplever at dette delvis ignoreres i internasjonal idrett eller utøves av idrettsansatte med opplagte habilitetsproblemer.

En ufullstendig eller forutinntatt etterforskning, for eksempel som grunnlag for å vurdere graden av skyld, vil ha store konsekvenser for utøverne. Etterforsknings- og påtalearbeidet er avgjørende for å sikre rettferdig rettergang. Også idrettens domsorganer må fatte sine dommer på tilgjengelig fakta. Mangler i faktum øker sannsynligheten for feil beslutninger.

Det er bare å erkjenne at troverdigheten til antidopingarbeidet står på spill, og domsorganer uten rettferdig rettergang vil aldri bygge nødvendig tillit.

Det er vedtatt anbefalinger om at domsorganet skal være uavhengig av myndighetene, særforbund, den nasjonale olympiske komiteen og antidopingorganisasjonene. Utøverne må for eksempel sikres retten til en høring, et effektivt forsvar, retten til å avhøre vitner og kunne føre eksperter, retten til å anke, åpne høringer og underretning om beslutningen. Dagens uoversiktlige domsapparat i internasjonal idrett krever etter mitt syn en overhaling og forenkling.

Internasjonal idrett må demokratiseres. Dette er en jobb som antidopingorganisasjoner, myndigheter og idretten må stå sammen om, men da må vi også ha et felles fundament omkring hva som er de store utfordringene, tørre å se realiteten i øynene og stå opp for grunnleggende demokratiske prinsipper. Europarådet har disse verdiene dypt forankret og jeg mener derfor de er best skikket til å bidra.