Internett? Det er farlig, det

Når skal kulturindustrien finne sin plass i den digitale økonomien?

MER ENN PAPIR: I Norge er eboka mest en teoretisk størrelse. I USA selger nettbokhandelen Amazon langt flere ebøker for lesebrettet Kindle enn innbundne bøker. Foto: Amazon
MER ENN PAPIR: I Norge er eboka mest en teoretisk størrelse. I USA selger nettbokhandelen Amazon langt flere ebøker for lesebrettet Kindle enn innbundne bøker. Foto: AmazonVis mer

||| Yoko Ono er en egenrådig dame. Denne uka fastslo hun at hun ikke ønsker digitalt salg av Beatles-katalogen, uansett hva Paul McCartney, Ringo Starr og George Harrisons enke måtte mene om saken.

Forstå det den som kan. Vel viste fjorårets slipp av de remastrede Beatles-albumene på cd at markedet fortatt er betydelig for bandets musikk i fysiske formater — noen av oss venter med lengsel på de remastrede vinylutgavene — men det er vanskelig å se rasjonelle argumenter for å holde The Beatles utenfor iTunes og andre digitale distribusjonsplattformer der folk faktisk er villige til å betale for musikken.

TILFELLET ONO kan, om ikke annet, tjene som eksempel på hvor vanskelig det er for kulturlivets aktører å finne sin naturlige plass i den digitale økonomien. Lærdommen fra platebransjens tunge år med feiling og fornektelse i møtet med nettet ser ikke ut til å være enkel å omsette i offensiv praksis.

I stedet fortsetter man å snuble seg baklengs inn i den vanskelige framtida.

I LY AV SOMMEREN har plateselskaper som daWorks, Grappa og MajorStudio trukket artistene sine fra den reklamefinansierte gratisutgaven av musikktjenesten Spotify, etter oppfordring fra Fono, interesseorganisasjonen for uavhengige norske plateselskaper. Selskapene håper å påvirke Spotify til å droppe gratisutgaven, og tvinge brukerne over på abonnementsløsningen til 99 kroner måneden.

Det skjer neppe, men de små plateselskapenes frustrasjon er forståelig. Jørn Dalchow i selskapet daWorks har regnet seg fram til at man trengte 6700 låtavspillinger på Spotify for å tjene det samme som på å selge én enkelt cd.

DEN ANNONSEFINANSIERTE musikkmodellen er per i dag veldig langt unna å være bærekraftig.

Men er det særlig smart å trekke seg ut?

Spotify, Wimp og liknende strømmingstjenester er platebransjens beste håp akkurat nå, og trenger all drahjelp de kan få i oppbyggingsfasen. I verste fall oppnår de uavhengige plateselskapene lite annet enn å svekke både Spotifys tilbud og sin egen markedsposisjon. For som Universal-direktør Petter Singsaas, en av den norske platebransjens mektigste menn, sa før sommeren:

En Wimp- eller Spotify-abonnent kjøper aldri en cd igjen.

I BOKBRANSJEN snubler man seg også inn i framtida. Mens nettbokhandelen Amazon nå selger 50 prosent mer Kindle-ebøker enn innbundne papirbøker, og den mektige litterære agenten Andrew Wylie har skapt raseri i forlagsbransjen ved å inngå en kontroversiell avtale om direktesalg til Amazon av ebokutgavene til forfattere som Philip Roth, Salman Rushdie, Martin Amis og Saul Bellow, er den norske eboka fortsatt mest en teoretisk størrelse.

Forlagene skylder på regjeringens klønete håndtering av spørsmålet om moms på ebøker. Bransjereven Ivar Tronsmo hevder forklaringen er en helt annen: De store forlagenes eierskap i bokhandlerkjedene, som gjør dem lite villige til å foreta seg noe som kan kannibalisere den gode, gamle papirbaserte verdikjeden de kontrollerer. I realiteten er årsaksbildet komplekst. Effekten er uansett at norske ebokjøpere læres opp til å lese billige, engelskspråklige ebøker, i stedet for norske.

Det er da bare for dumt?

Oppdatering: Flere har gjort meg oppmerksom på at jeg bragte til torgs en faktafeil da jeg skrev at Amazon selger mer ebøker enn papirbøker. Det riktige skal være flere ebøker enn innbundne bøker, som det nå står i teksten over. At det neppe går veldig lenge før ebøker passerer det totale papirboksalget, er en annen sak.