MINNES: Bysten av Knut Hamsun i dikterens barndomsbygd Hamarøy. Foto: Magnar Kjeldsen
MINNES: Bysten av Knut Hamsun i dikterens barndomsbygd Hamarøy. Foto: Magnar KjeldsenVis mer

Intet amnesti til Hamsun

Såret Hamsun bør fortsette å verke fordi fascismen ikke er historie.

NAZISME: Under tittelen «Demoniseringen av Hamsun» kritiserer førsteamanuensis i kultur og litteratur ved Universitetet i Tromsø, Nils M. Knutsen, mitt valg om å ta avstand fra Hamsun-dagene og beskriver det som en trygg og enkel vei bort fra den kompliserte og vanskelige debatten om Knut Hamsun (30/7). Knutsen mer enn antyder at fordømmelsen av Hamsun handler om å bevare eget gode navn og rykte.

At min syriske bakgrunn blir nevnt i denne sammenhengen, tolker jeg som en ekskluderende retorikk. I tillegg skimter jeg en polarisering mellom sentrum og distrikt. Men jeg kan ikke se noen fornuftig grunn til å anta at ansvaret for å bære og forvalte arven etter en av Norges viktigste forfattere skal kjennes mindre av meg, en førstegenerasjonsinnvandrer fra Oslo, enn enhver beboer av Hamsuns hjembygd i nord. Det er denne ubehagelige innsikten som har fått meg til å nekte å delta i Hamsun-dagene. Å bevege seg i et etisk felt som dette, krever nyansering. Den brede, rette veien, som Knutsen hevder at jeg har valgt, finnes simpelthen ikke. Ikke i det landskapet som Hamsun representerer.

Begrunnelsen for mitt avslag for invitasjonen fra Hamsun-senteret er ikke at jeg ikke ønsker å bli «assosiert med fascisten Hamsun». Mine tidligere politiske valg og tilhørighet til en høyreekstrem organisasjon sørger for at jeg alltid kommer til å bli assosiert med fascismen, i en eller annen forstand. Det får meg også til å ta denne debatten på største alvor.

Hvordan Norge som nasjon håndterer smertefulle og skammelige minner, har en vesentlig betydning for fremtidige valg. At Knut Hamsun var nazist bør aldri glemmes eller bortforklares, kritikken bør ikke dempes med økt avstand til krigen. Vi må holde minnene klare, ikke av hevnlyst, men fordi det kan skjerpe vår etiske oppmerksomhet og hindre at de historiske feilene blir gjentatt.

Sara Azmeh Rasmussen
Sara Azmeh Rasmussen Vis mer

Tilgivelse er heller ikke noe vi som nasjon kan unne Hamsun. Tilgivelse mister sin dydige karakter og blir til en synd når den stammer fra feil aktør. Det er verken Hamsuns hjembygd eller Norges kongehus som skal tilgi ham. Skjer dette, er det et nytt overtramp på ofrene for Hamsuns politiske ideologi, menneskene som ble plassert i bunnen og utenfor: jøder, mørkhudede, samer, tatere, sigøynere, homofile og utviklingshemmede med flere.

Såret Hamsun bør fortsette å verke fordi fascismen ikke er historie. Vi har sett dens mest groteske konsekvenser i fjor sommer, død, røyk, blod og tårer. Denne ideologien har også kastet sin uhyggelige skygge over mange deler av verden. For noen uker siden så jeg den lokale utgaven av hakekorsflagget vaie på begge sidene av hovedinngangen til Det amerikanske universitetet i Beirut. Flagget hang ned fra balkonger i vanlige bolighus i Libanon. Fascismen lever, og det er i denne konteksten nødvendig å huske det verste Hamsun skrev, om natur, makt og råhet. Og lese det igjen.

Følg oss på Twitter

Vi har mye å lære av og om det komplekse mennesket Knut Hamsun. Men intet kan vi lære hvis hans litterære genialitet frister oss til å gi ham en spesiell og beskyttet status, et amnesti. Jeg har meldt at jeg nekter å delta i Hamsun-dager og -jubileer. Samtidig har jeg tatt initiativ til et arrangement i Hamarøy, utenom Hamsun-dagene. Jeg kommer også til å besøke Hamsun-senteret i høst.