FØLER SKYLD: «Det ville vært en grov journalistisk forsømmelse ikke å nevne at Birkedal konstant snakker om skyldfølelse, » skriver artikkelforfatterne. 

Her er Trond Birkedal på Fremskrittspartiets landsmøte i mai 2007.
Foto: Geir Otto Johansen / Scanpix
FØLER SKYLD: «Det ville vært en grov journalistisk forsømmelse ikke å nevne at Birkedal konstant snakker om skyldfølelse, » skriver artikkelforfatterne. Her er Trond Birkedal på Fremskrittspartiets landsmøte i mai 2007. Foto: Geir Otto Johansen / ScanpixVis mer

Intet å beklage

Når et offer velger å komme med anklagene sine i full offentlighet, må den siktede få lov til å svare. Og Birkedal kan ikke nektes å angre.

Birkedal-saken: «Mor og far» til 15-åringen som anklager Trond Birkedal for seksuelt samvær angriper media i en kronikk i Dagbladet fredag 11. november. De ønsker seg beklagelse. Plot nevnes ikke i kronikken, men siden vi hadde det første intervjuet med Birkedal ønsker vi å svare.

Hvis Trond Birkedal hadde media i sin hule hånd, slik kronikkforfatterne hevder, ville Frp-toppen neppe blitt den store politiske skandalen i 2011. «- Her smugfilmet han meg», lød en tittel i vår. Et downlight på badet hans var ringet inn. I reportasjen vår kommer det fram at han hadde lagt en iPod på ei hylle. En bagatell, kanskje, men han hadde altså ikke bygd om badet.

Eksempelet viser to ting: For det første at Birkedal ikke har hatt media i sin hule hånd. For det andre viktigheten av å belyse saken fra mer enn én side. I et halvt år har hans privatliv vært gjenstand for journalistikk og spekulasjoner. Et inntrykk har festet seg, en historie sett fra én side.

Store deler av pressen har prøvd å få Birkedal i tale, men han har selv valgt taushet fram til han til slutt lot seg overtale til å snakke med Plot. Det er ikke bare lovlig av pressen, men også hederlig å la ham fortelle sin versjon. Selv om han har gjort noe galt.

I arbeidet med artikkelen fulgte vi Birkedal tett over flere måneder, og vi intervjuet en rekke kilder rundt ham. Den publiserte teksten er et forsøk på å forstå hva som kan ha drevet ham til å gå så langt som å smugfilme. Reportasjen handler om homofili og broilerliv, og om det store fallet - ikke om hvor fantastisk Birkedal er.

BEKLAGER IKKE: Knut Gjerseth Olsen er en av redaktørene i magasinet Plot.
BEKLAGER IKKE: Knut Gjerseth Olsen er en av redaktørene i magasinet Plot. Vis mer

Det er helt normalt i Norge at siktede blir intervjuet, selv om det ofte er problematisk. Pressens oppgave er å fortelle historiene om så vel ofre som forbrytere, hvis historiene er viktige for offentligheten. Det mener vi fortellingen om Birkedal er, selv om den stiller strenge krav til varsomhet.

Vi intervjuet ofre og snakket med 15-åringens bistandsadvokat før vi publiserte. Vi sikret oss at hun orienterte klientene om at artikkelen kom. Det kommer tydelig fram at hun ikke tror på en enkel tilståelsesdom. Vi forteller om alvoret, om hva Birkedal kan ha gjort, om hva han innrømmer og om hva vi ikke vet. Og vi har selvsagt konfrontert ham med alt.

Foreldrene skriver at «ekstra kvalmt blir det når han attpåtil inntar offerrollen». Vi vet ikke hva de baserer sin virkelighetsoppfatning på, men når vi skal fortelle Birkedals historie ville det vært en grov journalistisk forsømmelse ikke å nevne at han konstant snakker om skyldfølelse. Vi intervjuet og researchet ham i månedsvis, og konklusjonen vår er at mannen angrer. Skulle vi latt være å opplyse om det?

I kronikken heter det: «Tidligere i denne smertefulle prosessen (…) har vi ment det har vært best å utvise tilbakeholdenhet overfor mediene. Dette har vi begrunnet først og fremst med hensynet til vårt barn, som hver gang saken har vært omtalt i riksmediene har fått seg en ny trøkk.»

Det de ikke nevner, er at sønnen har latt seg intervjue. I en svær sak som ble førstesideoppslag i Dagbladet i mars, het det at sønnen «forteller sin historie etter samråd og i full overensstemmelse med sine foreldre». Foreldrene anklager ikke mediene for å slå opp hva Birkedals angivelige ugjerninger. Avskyen melder seg først da deres sønns rettslige motpart kommer til orde.

BEKLAGER IKKE: Jo Moen Bredeveien er en av redaktørene i magasinet Plot.
BEKLAGER IKKE: Jo Moen Bredeveien er en av redaktørene i magasinet Plot. Vis mer

Hvis Birkedal på nyåret frikjennes, hvordan vil det da fortont seg hvis media underveis hadde nektet å la ham uttale seg, mens anklagene var førstesidestoff? Da hadde vi snakket om et presseetisk mageplask. Media må vise hensyn også til en mann som er siktet. Han ennå ikke er dømt.

Foreldrene fastslår videre at Birkedal er en kyniker som «mangler anstendighet og respekt for andre mennesker». Det er kraftig kost å komme med i en av Norges største aviser. Skal han ikke få svare på det heller?

Vi har forståelse for at de synes det er vondt å lese intervjuer med en mann sønnen sier har misbrukt ham. Vi kan selvsagt ikke mene noe om skyld, men vi syns det er trist og beklagelig hvis Plot har bidratt til å gjøre ting vanskeligere for familien.

Men det hører med til historien at Birkedal ikke selv valgte å gjøre saken til et offentlig anliggende. Anklagene mot ham kom over førstesider i store aviser og oppslagene var godkjent av foreldrene. Da må de forvente og ha respekt for at også Birkedal kommer til orde i en artikkel som prøver å granske hva som gikk galt i livet til den homofile broileren.