Intet kunstverk

Ufokusert og overspilt om den italienske kunstnerens siste leveår.

FILM: Det finnes mange gode filmskildringer av store kunstneres liv. Mick Davis\' «Modigliani» er ikke en av dem. Dramaet om den eksentriske italienske maleren og skulptøren Amedo Modigliani (Andy Garcia), som var en del av kunstnermiljøet i Paris tidlig på 1900-tallet, mangler først og fremst én ting: Fokus. Filmen starter med at Modi s kjære, Jeanne Hebuterne (Elsa Zylberstein), ser i kamera og spør: «Har du noen gang elsket noen så mye at du ville dø?». Det er imidlertid ikke hennes historie som følger, men en dårlig redigert og vinglete gjennomgang av Modiglianis siste leveår; fra omgangen med alkohol og narkotika, rivaliseringen med Picasso, til gjentatte scener der han snakker med seg selv som liten. Innimellom skildres forholdet til Jeanne og babyen de har sammen, men vi får verken forståelse for hvorfor kjærligheten hennes er så sterk, eller noen grunn til å ha sympati for den prøvede kunstneren og barnefaren. At 49 år gamle Garcia spiller 35-åringen Modigliani skurrer tidvis like mye som den italienske aksenten hans. Med unntak av fin scenografi og Elsa Zylbersteins innsats som Jeanne Hebuterne, likner dette en annenrangs fjernsynsfilm med manglende vinkling og regi.Å bli portrettert av Modigliani var, ifølge de han jobbet med, «som å få sjela si vrengt». Å se dette portrettet av Modigliani får en bare til å vrenge seg av kjedsomhet.