SVARER: - Hvis Norge og Europa velger å huse langt flere flyktninger enn man har mulighet til å integrere og sysselsette, vil det skape alvorlige konflikter, skriver tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, i et svar til Linn Stalsberg og Maren Sæbø.  Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
SVARER: - Hvis Norge og Europa velger å huse langt flere flyktninger enn man har mulighet til å integrere og sysselsette, vil det skape alvorlige konflikter, skriver tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, i et svar til Linn Stalsberg og Maren Sæbø. Foto: Vidar Ruud / NTB ScanpixVis mer

Intet må fredes for en fri presse

Jeg er skeptisk til all kortsiktig humanisme, den som på lengre sikt er til skade for alle.

Meninger

Jeg har i en søndagskommentar i Aftenposten (1. november) etterlyst den kritiske journalistikken, den som stiller spørsmål ved det meste, som er skeptisk til alt og alle, også til «de gode krefter».

Det er fint at Linn Stalsberg tar meg på ordet, kritiserer mine synspunkter og setter spørsmålstegn ved mine konklusjoner (Dagbladet.no, 8. november).

I Dagbladet 10. november leverer Maren Sæbø et saklig forsvar for flyktningjournalistikken. Men det er dristig av henne å «friskmelde» mediedekningen. Jeg kan gå med på at dekningen er blitt mer og mer kritisk, samtidig som det også har gått opp for mange politikere at de grovt har undervurdert problemene som nå hoper seg opp i mottaksapparatet. De later som de sier det de alltid har sagt, men det gjør de ikke.

Jeg har aldri etterlyst revolverintervjuer med flyktninger, og det er heller ikke slik jeg har lest Kjetil Rolness' og Helge Øgrims kritikk. Det er problematiseringen de har etterlyst og kildearbeidet de har kritisert. Flyktningstrømmen er et resultat av mange kriser, og de som følger strømmen, er ikke bare, kanskje ikke engang først og fremst, mennesker med beskyttelsesbehov.

Sæbø og Stalsberg har selvfølgelig rett i at maktkritikk er det viktigste i all journalistikk. Journalistikk skal finne de ansvarlige, uroe dem og sette lyskastere inn i alle rom hvor avgjørelser tas og makt utøves.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mediedekningen av flyktningkrisen har utvilsomt gitt oss ny utenrikspolitisk innsikt og innblikk i mange sider ved flyktningtilværelsen - reiseruter, menneskesmugling, problemer ved grenseovergangene, stønadsordninger, svikt i mottaksapparatet osv. Flere medier har levert reportasjer som har gjort oss alle klokere. Det skulle forresten bare mangle.

Stalsberg skriver at Kokkvolds kommentar i Aftenposten «handler kanskje ikke bare om mangelen på kritisk journalistikk, men like mye om hans egen innvandringsskepsis.»

Hun vil ikke finne ett eneste ord jeg har ytret i skrift eller tale som gir grunnlag for å kalle meg innvandringsskeptisk, innvandringskritisk eller innvandringsfiendtlig. Det fins heller ikke snev av den slags i min kommentar.

Et levende samfunn trenger innvandrere hvis det skal leve og utvikle seg. Men innvandringen må være bærekraftig. Vi må ta vår del av flyktningstrømmen, men vi kan ikke ta imot alle som nå kommer. Vi klarer ikke å si ja til folk med beskyttelsesbehov hvis vi ikke også sier nei til folk som ikke har det.

Det er naturlig å glede seg over den varme og humanisme som har møtt mennesker som har søkt seg til vårt land. Det gjør jeg også. Men jeg er skeptisk til all kortsiktig humanisme, den som på lengre sikt er til skade for alle.

Stalsberg skriver at de som forvalter maktapparatet i Norge i dag har en innvandringskritisk holdning. Det er nok også riktig, i hvert fall for deler av maktapparatet. «De har bare ikke samme gjenklang i befolkningen som før», ifølge Stalsberg.

Der er jeg redd stemningen holder på å endre seg. Hvis Norge og Europa velger å huse langt flere flyktninger enn man har mulighet til å integrere og sysselsette, vil det skape alvorlige konflikter. Europa vil splittes og flyktninger havne i gettoer og parallellsamfunn.

Til glede for muslimske fundamentalister og hvite høyreekstremister.