Intet nytt fra bohemfronten

Skudd i mørket.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Historien har alt som trengs, og mer enn det. En femme fatale fra Kongsvinger som blir midtpunkt i en krets av tidas store kunstnere, folk som Kristianias bohemer, Munch og Strindberg. En hedmarking, av det finere slaget, som gifter seg med en tungtalkoholisert og lettere satanistisk polsk forfatter, Stanislaw Przybyszewski. Dagny Juel levde sitt liv blant nybohemen i vår hovedstad, før hun dro videre til Berlin og Polen, inntil den tragiske slutten i Tbilisi, drept av en sjalu elsker. Utgangspunktet er mer enn godt nok. Men det er allerede skrevet to biografier om Juel, i tillegg til at hun har fått atskillig omtale andre steder. La det være helt klart: «Skuddene i Tbilisi» er en bagatell. Men selv i en slik målestokk: Hva har Kristin Valla å bidra med?

Reiselyst

I alle fall ikke noe nytt. Da tenker jeg ikke bare på at Valla driver med gjenbruk. Men på at ingen leser vil kunne klage på at bokas analytiske dimensjoner blir påtrengende. Det meste man kan lære av «Skuddene i Tbilisi», er at reiseberetningen er i ferd med å bli tidas hegemoniske sjanger. Grepet er å flette en biografisk skildring av Juel - lånt fra andre, men med ivrig bruk av egne fargestifter - inn i en reiseskildring. Kildemessig befinner Valla seg i en paradisisk tilstand, før Alnæs. Det er umulig å vite når hun har grunnlag for sine observasjoner, når hun spekulerer fritt. Men hun reiser altså i bohemens fotspor.Hva kommer det så ut av Vallas beskrivelser av byer som Berlin, Kraków, Warszawa og Tbilisi? Omtrent det som står i en hvilken som helst turistguide, pluss et og annet personlig møte, med den bonus at vi får vite at Berlin «er ladet av en voldsom kreativ spenning», at den er «et laboratorium for ideer» og at her «er alle på besøk».Man blir pepret med slike fraser. Man blir utsatt for konstruerte overraskelser og oppdagelser. Mens alt tyder på at her har det vært folk før. Men først og fremst sitter man igjen med et klart inntrykk av at andre land er annerledes og mindre komfortable enn fedrelandet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer