<strong>Annijor:</strong> Anniken «Annijor» Jørgensen kommer med sin andre bok.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Annijor: Anniken «Annijor» Jørgensen kommer med sin andre bok. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

Annijor

Intetsigende blogger-roman

Det er ikke så lett å forstå hensikten med Annijors romandebut.

Publisert

Jeg er tom og trist etter å ha lest Anniken Jørgensens første roman. Jeg prøver å forstå hva forfatteren vil fortelle oss, men det eneste jeg finner er noe slikt noe: Hvis du er en ung kvinne som sliter med angst, kan det hjelpe littegrann med psykolog, men det som hjelper aller mest, er å finne en gutt.

Det er under to år siden blogger Anniken Jørgensen ga ut sin første bok, «Bare en natt til» på Panta forlag. Nå har Jørgensen gått over til Gyldendal. I memoarboka handla det om Jørgensens forelskelse i popstjernen Mikkel. I romanen handler det om Nathalie, som bærer samme navn som Jørgensens eget skjønnhetsmerke, og kjærlighetssorgen og angsten etter Michel. Og angsten.

Ellers handler det om å gå inn og ut av leiligheten og å vaske glass. Og gode venninner som tar seg av henne. Og det er omtrent det, egentlig. Nathalie er arbeidsledig og har en overflod av tid, men tida blir stort sett brukt til å se på andres lykkelige instagram-stories og å kjenne etter hvordan hun har det.

Innovervendt

Den klaustrofobiske følelsen vi får av å tilbringe så mye tid i en leilighet i Oslo og gjøre ingenting, kan minne om Linnéa Myhres tidligste bøker, men Jørgensen mangler humoren og brodden til Myhre. Her er det bare meg, meg, meg på et nærmest narsissistisk nivå. Betraktninger som «Hvorfor var så hverdagslige ting så vanskelig for meg, og ikke for andre?» og «Jeg tror ikke jeg er ond, men jeg er muligens gal» går igjen.

Nathalie tror at hun har det verre enn alle andre i hele verden, men jeg som leser klarer ikke alltid å ta angsten hennes på alvor, selv om panikkanfallene er troverdig skildra. Ofte klarer jeg ikke annet enn å tro at hun bare har altfor mye tid til å kjenne etter. Dette inntrykket bekreftes av romantisering av smerten: «Det er ikke enkelt å være et menneske som føler så mye. Men jeg er en av de helt spesielle, en av de heldigste. De som får kjenne på det innerste». Det er sjelden blikket blir løfta ut og opp fra dette innerste. Et sted tidlig i boka refereres det til forskning på fysisk og psykisk smerte, at smertestillende tabletter kan hjelpe mot begge deler. Dette er interessant å lese, og jeg savner at forfatteren trekker inn mer slikt.

Naturvin

Romanens løsning på angsten, er ikke arbeid eller annen aktivitet, men å snakke med en psykolog (som Nathalie tar direkte kontakt med), begynne å trene med personlig trener og å fortsette å drikke naturvin og være redd for at trusekanten synes gjennom lin- og silkeklær. Og ikke minst å fortsette å søke bekreftelse fra eksen.

Jørgensen har blogget under navnet annijor i mange år, og har derfor til tross for sin unge alder (f. 1996) lang erfaring med å skrive. Hun er også en ivrig bokleser. Det merker jeg på språket i romanen som er helt kurant. Metaforer og bildebruk er til tider vel dramatiske og sentimentale, men jeg synes det funker til akkurat denne bruken, en bok for de helt unge voksne, og jeg blir litt rørt jeg også.

Eller, hvem er egentlig boka for, og hvorfor er den utgitt? Stiller forlaget like høye litterære krav til en kjendis som andre forfattere, eller er terskelen for å utgi disse bøkene nokså lav fordi de uansett selger godt? Rike, unge, lykkelig ulykkelige, og de som vil ha innsikt i slike liv, er kanskje blant de som vil ha størst glede av Jørgensens romandebut.

.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer