Intetsigende fjærkre

En lettvekter av en animasjonsfilm som aldri makter å underholde.

FILM: Spørsmålet som alltid kan stilles vedrørende animert tegnefilm, eller tegnefilm generelt, er hvor vidt humoren og vittighetene er tilpasset voksne eller barn, eller i beste fall til begge. For å slå det fast først som sist, «Valiant» er definitivt lagd for de små.

Den modige, men særdeles klossete og kortvokste duen Valiant drømmer om å verve seg som soldat til Det Kongelige Brevduekorpset. For så å bistå i kommunikasjonen mellom de allierte og den franske motstandsbevegelsen under annen verdenskrig, og ikke minst for å innkassere damenes gunst. Korpset lider store tap i krigen, og vår stolte fugl ser sitt snitt til å verve seg. Vi følger Valiant og kompaniet hans gjennom trening i korrekt brevduekamp, og flygeteknikk, og vi følger dem også ut på oppdrag. Bak fiendens linjer, i kamp mot den skumle Falke-Eskadrillen.

Siden suksessen med «Shrek» i 2001 har animert tegnefilm vært spekket med en stor (over)dose humor, og «Valiant» representerer ikke unntaket. Likevel lider filmen under vekten av vitser som ikke treffer, eller som rett og slett ikke er morsomme. I tillegg kjemper storyen mot klokka, og etterlater lite, eller ingen, personlighet igjen til karakterene. Så selv om animeringen i seg selv er imponerende og upåklagelig, blir en animert figur uten sjel og humor ikke mye annet enn platt papp. Når sant skal sies er det også en stund siden sist man hevet øyenbrynene av detaljert computergrafikk. I stedet lukter denne britiske animasjonsfilmen kjapt unnagjort, og raske penger. Eller eventuelt lavt budsjett, med store ideer.

Likevel, «Valiant» vil fungere som helt grei, og ikke minst spennende underholdning for familiens minste, som kanskje også syns det er en opplevelse i seg selv å gå på kino.