«Ikke kødd a, ikke kødd a», gjentar oppstemte, men stadig utstemte «Bent Leikvoll» i Atle Antonsens skikkelse i humorjulekalenderen Nissene på låven (2001). Og hva jakter en komiker utenom latter? Hva gjør man etter bokstavelig talt å ha vært siste skrik? Sjekker inn på Grand?

Siden hans lune, men kortluntede og harme inkarnasjon av bygdedyret med brask og bram brummet og brølte seg fram i tigerstaden omkring årtusenskiftet, har allværsmannen Antonsen mer enn noen i sin generasjon av norske komikere modig vridd sin brede vifte av talent til ytterpunktene: som komiker, skuespiller, sanger og plystrer på radio, tv, film, teater-, konsert- og operascene - og som frivillig og ufrivillig humorprovokatør i pressen.Den hårete lillehamringens evner strekker seg fra ord- til kroppskløveri, og i tidlige programmer som XLTV, TVTV og En lun aften med Golden og Antonsen vekslet han verbal harselas med kjønn og seksualitet med å være en komisk atlet, som i slapsticksketsjene om «Når ræva tar kontroll».