|||• Les også: Lars Lillo-Stenberg: Drømmeslot uten den gode ideen

KONSERT: For de av oss som har for vane å sjekke settlister i forkant av konserter, har det vært urovekkende lesning på Neil Young-fansidene på Internett. Det har sett ut som han fortsatt — snart et år etter — reiser rundt og spiller det samme settet som han spilte i Oslo Spektrum i august i fjor. Minimalt med utskiftninger og omtrent samme rekkefølge hver kveld, samme scenografi, samme maler som «tolker» hver låt i realtime.

Stor — og gledelig — var derfor overraskelsen da Neil i stedet begynte sin Norwegian Wood-konsert alene og akustisk, med det sentrale «Harvest Moon»-sporet «From Hank To Hendrix». Etter tre låter alene ble det et fire låters nydelig akustisk fullbandssett, med en lydkvalitet som i det intime Frognerbadet-amfiet føltes som den berømte «besøk hjemme i stua»-floskelen.

Man hadde tålt en hel konsert i dette formatet.

Nå var ikke dette mer radikalt enn at settet var hogget opp i deler og siden lagt i en annen rekkefølge. Men akustisk først og elektrisk siden gir på mange måter den ultimate dramaturgien i iscenesettelsen av Neil Youngs artistiske personlighet, ting får bygge seg opp gradvis slik at den fuzzfesten som siden inntreffer får eskalere og bygge seg opp uten å bli avbrutt av en soloseanse eller noen rolige låter.