PÅ SCENEN:
Sturla Berg Johansen hadde premiere på sitt show «Damenes Aften» på Chat Noir i Oslo onsdag kveld. Og sto fram som homofil.
Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX
PÅ SCENEN: Sturla Berg Johansen hadde premiere på sitt show «Damenes Aften» på Chat Noir i Oslo onsdag kveld. Og sto fram som homofil. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIXVis mer

Intimtyrannen

Det vil bli husket som kvelden Sturla Berg-Johansen kom ut av skapet. Og ingenting annet.

SHOW: Det var en tydelig preget komiker som kom ut av et skap og inn på en scene i går kveld. Publikum på Chat Noir ga ham en varm stående applaus etter at han i siste del av showet «Damenes aften» sto fram som homofil, i en lang betroelse der skillet mellom det private og det profesjonelle, som uansett kan være ganske ullent i stand-up-bransjen, gikk fullstendig i oppløsning.

På en måte var det fint, på den måten det alltid er fint å se et oppriktig og sårbart menneske fortelle noe fra hjertet.

Men var det morsomt? Kunstnerisk elegant? Dessverre ikke.

Enkelt og bløtt
Fram til da var «Damenes aften» en skranglete affære. Hovedpersonen selv forklarte etter hvert at tittelen var et takk og farvel. Og det ville vært en hyggelig hilsen om han faktisk hadde brukt tida til å snakke om damene han ønsket å hylle. Setningen «Så har jeg tenkt å fortelle litt mer om meg selv, da» skulle vise seg å være mer symptomatisk for en forestilling som mer enn noe annet virker selvopptatt inntil intimtyranniet.

For «Damenes aften» er mer enn noe annet en oppsamling under middels morsomme anekdoter fra Sturla Berg-Johansens liv og levnet. Fyllekulene, fengselsoppholdet, damene, mye av det — åpenbart ikke alt — velkjent fra før. Enkle, bløte morsomheter avløses av flaue passiarer med publikum. En replikk som «Jeg ble kåret til Norges mest sexy programleder i fjor.

Det vanskeligste var å spille overrasket», blir ironisk i etterpåklokskapens lys, men ikke nødvendigvis vittig av den grunn. Det er ikke rart Berg-Johansen følte et behov for å bygge opp mot den store avsløringen, og det kan hende det hadde fungert om tekstene hans ikke hadde vært så fortærende svake. Det som ble servert fra Chat Noir-scenen ville ikke vært spesielt minneverdig om det hadde blitt servert som fyllepassiar på et nachspiel.

Gutteaktig
Men det er tegn til at Sturla Berg-Johansen kan komme til å gjøre denne sjangeren godt i framtida, når han får glemt seg selv litt.

Han er åpen og gutteaktig på scenen. Han gjør forsiktige, men fine imitasjoner av sine gamle revyhelter Leif Juster og Arve Opsahl, og bør videreutvikle denne siden av seg selv. Og han er inne på noe når han tillater seg å bli samfunnskritisk, som når han harselerer med flommen av narkotika gjennom Hof fengsel, som han kjenner av egen erfaring. Men i framtida bør han kanskje styre unna linjer som «Du er homofil, men får ikke praktisere? Er ikke det omtrent som å si til Tshawe at du kan være neger, men du får ikke danse?».

Festen er over. Sturla Berg-Johansen har fortalt oss hvem han er. Forhåpentligvis har han en større ro i kroppen nå. Neste gang kan han fortelle mer om hvem han er som artist.