Intriger og kostymer

«The Tudors» er sexy og kledelig overflatisk underholdning.

Terning4 Premiere på NRK1 i kveld kl. 21.25.   TV: Henrik VIII er mest kjent for sine seks koner, som han enten skilte seg fra eller kappet hodet av. Men han var også god i sport, komponerte musikk, gamblet en god del og talte Roma midt imot.

Henrik VIII var dessuten kort, småstygg og etter hvert feit. Det er derfor naturlig at Jonathan Rhys Meyers, en kjekkas med tydelig definerte kinnbein og magemuskler, spiller nevnte konge i «The Tudors», en påkostet dramaserie unnfanget og skrevet av briten Michael Hirst. Skuespillerne er også fra øyriket, men serien er amerikansk, finansiert av den fremadstormende kabelkanalen Showtime.

Herligheten hadde premiere for et drøyt år siden, sesong to er i gang i USA og en tredje sesong er under planlegging.

Kjoler konflikter

Vi serveres mer sex enn blod i «The Tudors», men det er intrigene som dominerer. Henrik er gift med Katarina av Aragon, som har det med å få dødfødte barn og Henrik besvangrer i stedet dronningens tjenestepike.

Intrigene dekoreres av rikelig med kjoler og broderinger, kyssing av hender og andre rituelle tegn på ydmykhet. Men bak ritualene ulmer konfliktene. Særlig den barske hertugen av Buckingham (Steven Waddington) jobber med å bygge allianser for å erobre en kongetrone som han mener tilhører ham og ikke Henrik. Utenrikspolitisk er det mye mas med franskmennene og paven.

Sexifisert

Blant kongens nærmeste rådgivere finner vi den mektige kardinal Wolsey (Sam Neill) og humanisten Thomas More (Jeremy Northam), kjent for boka og begrepet «Utopia».

More forsøker å overtale den hissige monarken til å veie kostnaden ved krig opp mot folkets velferd – et evig aktuelt tema.

Trolig er «The Tudors» mest moro for alle oss som ikke er briter. Historien om Henrik og konene hans er ikke en del av morsmelka vår og vi slipper å ergre oss over den generelle popifiseringen av det som i virkeligheten var kvapsete tyranner og deres mer eller mindre appetittlige hoff.