FANFRIERI: Dagbladets anmelder tror fansen kommer til å elske «The L Word: Generation Q» like høyt som originalen. Video: Showtime / HBO Vis mer

Anmeldelse: «The L Word: Generation Q» på HBO

Intriger og mensen-sex

«The L Word»-oppfølgeren byr på skeive intriger for en ny tid.

Publisert

TV: «The L Word: Generation Q» ønsker nye og gamle seere som seg hør og bør velkommen med en sexscene, og ikke en hvilken som helst sexscene. I 2019 er det endelig klart for skeiv mensensex på TV.

«Generation Q», oppfølgeren til «The L Word», er dristigere og mer politisk. Men dramaet og intrigene er de samme.

Endelig hovedpersoner

«The L Word: Generation Q»

4 1 6

TV-serie

Beskrivelse: Drama. Åtte episoder.
Kanal: HBO

«Ikke like grensesprengende som originalen.»
Se alle anmeldelser

«The L Word» ble lansert som en «Sex og singelliv» for lesbiske og skeive, og var en grensesprengende og uhyre viktig serie for målgruppen.

Lesbiske kvinner er en av de mest underrepresenterte gruppene på TV og opplever en dobbeltdiskriminering på grunn av kjønn (kvinner) og legning (skeiv). I 2004 var det få serier med skeive karakterer, og de som fantes var stort sett henvist til sidelinjen med biroller. I «The L Word» fikk skeive kvinner endelig være hovedpersoner.

For oss utenfor målgruppen framsto «The L Word» som en litt dårlig versjon av «Sex og singelliv».

I likhet med «Sex og singelliv» handlet «The L Word» om en gjeng med overprivilegerte (stort sett hvite) lesbiske kvinner bare opptatt av sex og sitt eget kjærlighetsliv. Begge er i dag avkledd som en nyliberal oppvisning i overforbruk, navlebeskuing og privilegier.

Mer politisk

Serielandskapet «Generation Q» vender tilbake til er ganske annerledes enn på begynnelsen av 2000-tallet.

Dramaserien har blitt mer politisk. Mange av årets beste, som «Unbelievable», «When They See Us», «The Watchmen», «Chernobyl» og «Years and Years», belyser alle større politiske spørsmål. Det har også (heldigvis) blitt flere skeive serier å velge mellom som er mer eksplisitt politiske.

«Generation Q» prøver å tilpasse seg tidsånden, og er mindre såpete og introvert og mer ekstrovert og politisk enn originalen, men uten å miste fokuset på sexen og intrigene.

Gamle og nye karakterer

Originalkarakter Bette (Jennifer Beals) stiller som den første kvinnelige og åpent lesbiske borgermesterkandidaten for LA. Bettes karriereskifte gir «Generation Q» et naturlig politisk fokus.

Alice (Leisha Hailey), nå en suksessfull talkshowvert, og Shane (Katherine Moennig), nå rik og bareier, er begge med fra originalen.

Den nye generasjonen blir godt integrert med den originale. Dani (Arienne Mandi) er sammen med Sophie (Rosanny Zayas). Sophie og Finely (Jacqueline Toboni) jobber begge for Alice, og Dani begynner snart å jobbe for Bette.

De nye medlemmene fungerer som en organisk utvidelse av det originale ensemblet og ingen er like irriterende som originalkarakter Jenny (hurra).

<strong>ORIGINALENE:</strong> (Fra venstre) Bette (Jennifer Beals), Shane (Katherine Moennig) og Alice (Leisha Hailey) var alle med i de originale «The L Word»-episodene. Foto: Hilary Bronwyn Gayle / SHOWTIME / HBO
ORIGINALENE: (Fra venstre) Bette (Jennifer Beals), Shane (Katherine Moennig) og Alice (Leisha Hailey) var alle med i de originale «The L Word»-episodene. Foto: Hilary Bronwyn Gayle / SHOWTIME / HBO Vis mer

«Generation Q» prøver også å gjøre opp for gamle synder (originalen ble sterkt kritisert for sin framstilling av transkarakterer) ved å introdusere Micah (Leo Cheng), Dani og Sophies romkamerat, som trans.

Beklagelig nok fungerer dette ganske dårlig da Micah føles som fotnote. Serien klarer heller ikke helt å gjøre dette til en serie om generasjon Q, og virker mest interessert i de originale medlemmene.

Fanfrieri

«The L Word» var aldri en spesielt bra serie, men det betyr ikke at den ikke var den viktigste serien som debuterte i 2004.

Noen ganger glemmer anmeldere at serier ikke bare burde vurderes på håndverket, produksjonsbudsjettene og det filmatiske, men også ut ifra sosial og kulturell betydning. Fiksjonens evne til å kunne forandre hvordan vi ser verden og vår plass i den er fiksjonens viktigste eksistensgrunnlag.

Om «Generation Q» vil få den samme betydningen er tvilsomt.

Med et nytt serielandskap som tilbyr mer realistiske og engasjerende portretter av skeive (kvinnelige) liv, som «Pose», «One Mississippi», «Gentleman Jack» og «Orange Is the New Black», føles ikke «Generation Q» like grensesprengende som originalen.

Likevel har jeg på følelsen at fansen, som den er lagd for, kommer til å elske oppfølgeren like høyt som originalen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer