VEKSTSPIRAL: Ved å gi mennesker både trygghet og frihet har vi og våre oljeløse naboer opplevd en vekstspiral som har gitt oss uovertruffen fred, stabilitet og velstand fra topp til bunn, skriver Øyvind Steensen. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
VEKSTSPIRAL: Ved å gi mennesker både trygghet og frihet har vi og våre oljeløse naboer opplevd en vekstspiral som har gitt oss uovertruffen fred, stabilitet og velstand fra topp til bunn, skriver Øyvind Steensen. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Borgerlønn:

Invester i mennesker

Den mest undervurderte ressursen vi har på denne kloden er hverandre, og den beste måten å utnytte vårt potensiale er å gi en grunninntekt til alle.

Meninger

Vi endevender kloden på jakt etter verdier – og investerer i maskiner, apper og gizmoer i håp om vekst, men det er mennesker som har funnet ut hvordan vi kan lage eller bruke disse tingene. Intelligens trenger ikke være kunstig for at det skal lønne seg å investere i den.

Spaltist

Øyvind Steensen

Visuell formgiver og spill- og filmskaper, samt talsperson for Borgerlønn BIEN Norge.

Siste publiserte innlegg

Er det noe penger gir, så er det muligheter. I psykologi og oppdragelse snakker man om trygghetssirkelen som et springbrett for utforsking og sjansetaking, og dermed sunn utvikling for å bli mentalt voksen. Borgerlønn utgjør en perfekt trygghetssirkel og utgangspunkt for både menneskelig og økonomisk vekst.

Forsøk med borgerlønn viser at folk får bedre fysisk og psykisk helse, tar mer utdanning og at det blir mindre kriminalitet. De viser dessuten at folk skaper sine egne jobber og prosjekter og arbeidsdeltakelsen går opp der hvor de før manglet muligheter.

Friske mennesker har naturlig behov for å være aktive, skapende og omsorgsfulle. Inaktivitet tyder på mental, fysisk eller økonomisk ressursmangel.

Automatiseringen av stadig flere samfunnsoppgaver forstyrrer etablerte arbeidsplasser og inntektsmodeller, men det kan snus til å bli en gyllen mulighet istedenfor et samfunnskvelende problem. Når mennesker avlastes i den gamle og mest mekaniske verdiskapingen, frigjør det oss til å bruke våre unike evner på nye ideer og verdier attpåtil – men kun hvis vi har muligheten til det.

Den nordiske modellen viser tydelig at det lønner seg for et land å investere i sine innbyggere. Ved å gi mennesker både trygghet og frihet har vi og våre oljeløse naboer opplevd en vekstspiral som har gitt oss uovertruffen fred, stabilitet og velstand fra topp til bunn. Demokrati er å distribuere muligheter og risiko.

Ja, velferd er en kostbar investering som tar et stort stykke av statsbudsjettet, men når man gjør det riktig betaler det seg ved at kaka blir større. Dessverre settes dette nå i revers. Troen på mennesker erstattes av mistro, og flere behandles som uverdige inntil det motsatte er bevist.

Når Frelsesarmeen i disse juletider samler inn leker til fattige barn, forstår alle at man ikke gir dem ødelagte ting, for det ville signalisert at mottakerne er annenrangs mennesker. Hvorfor godtar vi at trengende som får overlevelsespenger av NAV suges tomme for selvtillit? Vi sparer oss til fant ved å holde tilbake det mennesker trenger for å blomstre.

Prisen vi betaler for blindveien vi har rotet oss inn i gir seg til kjenne i økende uhelse, mistro og fiendtlighet mellom grupperinger. Flere og flere faller utenfor og havner i fattigdomsfeller – strippet for både verdighet og mulighet til å bidra.

Offentlig pengebruk er skyhøyt uten å stimulere skikkelig. Innsatsen rettes mot et knippe mellommenn istedenfor de områdene hvor faktisk verdiskaping kan og skal skje. Den beste måten å hjelpe folk å klatre ut av fattigdoms- og trygdefeller er å gi dem penger uten forbehold, for de vet trolig bedre hva de selv trenger enn byråkrater og velferdsprofitører.

Folk i maktposisjoner liker å delegere midler til ulike formål – som regel med lovnader om at det skal tjene folk i andre rekke, men forskning viser at makt svekker sosiale evner og dømmekraft.

La oss gi mer av midlene direkte til mennesker og la de gode formålene tjene på det i andre rekke.