KLAR FOR OL?: IOC kan fortsatt kreve fordyrende endringer av arrangørene av Oslo OL, hevder Stig Eidissen
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
KLAR FOR OL?: IOC kan fortsatt kreve fordyrende endringer av arrangørene av Oslo OL, hevder Stig Eidissen Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

IOC holder på privilegiene

IOC firer ikke på sin rett til å komme med fordyrende krav til OL-arrangøren.

Debattinnlegg

OL-etaten fremstiller IOCs siste kontraktstekst som «positive avklaringer». Realiteten er at IOC nå klargjør en risiko som ingen har vært oppmerksom på tidligere: IOC har fra den endelige søknaden leveres i januar 2015 frem til juli 2015 en rett til å gjøre fordyrende endringer i OL-arrangementet - uten noen forhandlinger overhodet.

OL-etaten skal ha poeng for kreativitet når de presenter det som «positivt» at denne risikoen tross alt ikke varer lengre enn til juli 2015 - når lekene tildeles.

I etterkant av juli 2015 og frem mot arrangementet er ordningen nøyaktig som før: IOC kan fortsatt kreve fordyrende endringer. Men da har altså arrangøren på visse vilkår en rett til å be om forhandlinger. IOC har til syvende og sist ingen plikt til å bli enig med arrangøren i disse forhandlingene.

IOC forenkler så dette i følgebrevet, og skriver at dersom endringer i øvelsesprogrammet gir «vesentlige forverringer» i OL-økonomien kreves det enighet. Det er ikke dekkende for de noe mer kompliserte realitetene i kontrakten.

Det er derfor en luftig påstand når Inge Andersen sier at IOC nå «tar bort usikkerheten som har oppstått i forbindelse med diskusjonen om endringer i øvelsesprogram eller tekniske manualer.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Inge Andersen overser ikke bare at kontrakten er uendret. Han overser også at følgebrevet fra IOC tross alt kun handler om endringer i øvelsesprogrammet.

Andre fordyrende krav fra IOC - som eksempelvis endringer i de tekniske manualer på krav til arenaer og annen infrastruktur - sier brevet ingenting om.

Saken er enda mer misvisende fremstilt av Esten Sæther, som hevder at «nå betaler IOC alt ekstra». Til støtte for dette påstår Sæther blant annet at kontrakten nå begrenser arrangørens plikt til å skaffe rom til 4.900 utøvere, trenere og ledere. Kontrakten på sin side sier tydelig at anslaget på 4.900 er for «initial planning purposes only», og at det endelige tallet først må gis innen 31. desember 2019.

Det er for øvrig en økning fra 4.500, og gjør at det såkalte mulighetsrommet for kutt i OL-budsjettet ikke lenger holder stikk. Kontraktsteksten klargjør også at IOC slipper skatt.

Dette er for øvrig ikke det første utkastet til vertsbykontrakt som de tre søkerbyene har fått. IOC forklarer at de nå har tatt hensyn til innspillene fra søkerbyene, og at dette er ment som den siste og endelige teksten.

Kulturminister Widvey har bekreftet i to skriftlige svar på Stortinget at IOC kan komme med nye, fordyrende krav for arrangørens regning. Det er det samme som fremgår av regjeringens eksterne kvalitetssikring. Kvalitetssikringen klargjør at arrangøren har all risiko for endringer og uforutsette kostnader, og advarer om at vi må ta høyde for å forlate forhandlinger med IOC tomhendt.

Det har ikke skjedd noen endringer som rokker ved dette. Det er også verd å huske at så fort lekene er tildelt så kan Oslo kommune, Idrettsforbundet og IOC få felles interesser i å få nye investeringer inn i OL-budsjettet. Det gjør at IOC ikke nødvendigvis legger seg ut med arrangørbyen ved å gi et fordyrende krav.

I stedet kan en fordyrende endring pakkes inn for å unngå tap av omdømme.