MEST HERMETIKK: En liten modul med siste nytt gjør Aftenpostens iPad-utgave noe mer oppdatert enn enkelte konkurrenters. Men innhold eller funksjoner som utløser betalingvilje hos Dagbladets anmelder, glimrer med sitt fravær. (Faksimile fra Aftenpostens iPad-utgave)
MEST HERMETIKK: En liten modul med siste nytt gjør Aftenpostens iPad-utgave noe mer oppdatert enn enkelte konkurrenters. Men innhold eller funksjoner som utløser betalingvilje hos Dagbladets anmelder, glimrer med sitt fravær. (Faksimile fra Aftenpostens iPad-utgave)Vis mer

iPad-avis uten må ha-faktor

Vi har testet Aftenposten i paddeutgave.

I morges slapp Aftenposten sin iPad-utgave. Tanta i Postgirobygget håper den på sikt skal utløse betalingsvilje hos lesere med forkjærlighet for Apples surfebrett.

På flere måter minner Aftenpostens produkt ganske sterkt om VG+, det norske avismarkedets mest forseggjorte iPad-produkt til nå: En redigert, seksjonert avispakke med begynnelse og slutt. Kombinasjonen av horisontal og vertikal navigasjon (som krever en del frustrerende tilvenning), smarte menymuligheter, bildeserier, video og annet småsnacks forteller at den grunnleggende tenkningen og de teknologiske plattformene ikke er veldig ulike.

I LIKHET med VG+ har vi å gjøre med et påkostet produkt, utviklet av folk som tar selve den teknologiske plattformen på alvor.

Aftenposten på iPad framstår visuelt mindre tabloid enn VG. Forsida signaliserer Aftenposten, slik den bør gjøre. Samtidig minner den visuelt ganske mye om webutgaven, noe som kanskje ikke er egnet til å styrke brukernes betalingsvilje?

Avisa har gjort et lite, men viktig grep jeg savner hos VG: På forsida dukker det gjennom dagen opp et lite antall lenker til «siste nytt», der ferske nyhetssaker - formodentlig hentet fra webutgaven - dukker opp i et eget vindu.

Der VG+ utelukkende byr på en ferdig hermetisert morgen- og kveldsutgave, har Aftenpostens iPad-avis altså et lite element av den nyhetsdynamikken vi nettbrukere ellers tar for gitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er et pluss, men bidrar samtidig til å minne et lesende netthode om hvor merkelig dette avisproduktet egentlig er: En digital, nettdistribuert nyhetsplattform som i all hovedsak brukes til å distribuere gamle nyheter. Det er papiravisa som er konseptuelt og innholdsmessig moderskip, ikke nettavisa.

Det er hermetikk, i en verden av  ferskvare.

Dette skal Aftenposten - og en hel verden av andre avisbedrifter - forsøke å selge til et publikum som må regnes som godt over gjennomsnittet teknologisk sofistikert, krevende, oppdatert og utålmodig.

Det er ingen takknemmelig oppgave. Aftenpostens viktigste salgsargument ser ut til å være at dette er «dagens vikigste saker» og et produkt som gir «oversikt».

Det er vel og bra, men spørsmålet er likevel hvor mange som er villige til å betale for en digitalisert papiravis, i konkurranse med den reklamefinansierte, alltid oppdaterte webavisa.

DERNEST er spørsmålet hvor mange som ser verdien i et digitalt medieprodukt som mangler muligheten for «liking» på Facebook og andre former for deling i sosiale medier, og som helt mangler det hyperlenkede nettets mest grunnleggende kapital: De klikkbare lenkene til kilder, relaterte saker, faktastoff eller annen relevant infomasjon.

Aftenpostens iPad-utgave skal være gratis en prøveperiode. Deretter skal den pakkes inn i et digitalt abonnementsprodukt, som også vil inneholde A-magasinet og Aftenpostens e-avis. Når dette skjer, og hva prisen blir, er foreløpig ikke kjent. A-Magasinet blir også tilgjengelig som eget betalingsprodukt, og i en gratisutgave med eldre materiale.

Som abonnementsavis har Aftenposten fordel av en etablert relasjon til hver enkelt leser. Tanta vet hva du heter og hvor du bor.

DET GIR større muligheter for å selge pakkeløsninger, og har fått avisa til å satse på direkte salg, der avisa selv tar hele inntekten, ved siden av den langt enklere og mer effektive distribusjonen via Apples App Store. Der tar Steve Jobs & co. 30 prosent, i bytte mot en ekstremt effektivisert salgsprosess som bare inneholder et klikk eller to. Som løssalgsavis har VG valgt å satse alt på Apples løsning.

Etter noen timer med førsteutgaven av Aftenpostens iPad-avis er inntrykket at dette er et solid produkt - men et produkt som foreløpig mangler elementer som får denne brukeren til å tenke at dette er noe jeg ha,  og dermed er villig til å betale for.

Som abonnent på Aftenposten papyrus - et abonnement som lever farlig hver gang reklamesøppelet flyter utover frokostbordet fra morgenutgaven - spør jeg meg også hvorfor jeg ikke blir tilbudt iPad-utgaven uten merkostnader som en del av en allerede ganske dyr abonnementspakke. Det er grenser for hvor mye merverdi det er i bildeserier og videosnutter.

Her handler det tross alt om å holde på de betalende leserne man har.