Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

IQ og klok ledelse

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

IQ: I Dagbladet 5. august, tillegger psykolog Rolf Lindgren meg meninger jeg ikke har, og beskylder meg for uryddig begrepsbruk. For det første: Jeg har ikke påstått at IQ-tester er suspekte. Resultater som ikke er perfekte, er ikke ubrukelige, de bør bare ikke brukes som om de var perfekte, eller som om de sier mer enn det de faktisk gjør. Verken Einstein, Bach, eller fotballspilleren Ronaldinhio har så vidt jeg vet testet sin IQ, men blir ofte beskrevet som genier. Så kan man innvende at dette er feil bruk av begrepet, slik Anne Lene Johnsen hevder angående fotballspillere i Dagbladet 29. juli, men da må man ha en fasit å måle det mot (også fotball krever mentale ferdigheter: kreativitet og å tenke flere trekk fremover). Hvis man allerede har avgrenset begrepet «geni» til å gjelde folk med over 140 i IQ, så er det ikke rart at det er der man finner dem!

POENGET MITT er imidlertid et helt annet, eksemplifisert av Sudbø-saken. Sudbø er antagelig en intelligent kar, men noe særlig effektiv forskning ble det ikke under hans ledelse. Kanskje avhenger det av hva målet var, eller hva man legger i begrepet «effektivitet» (det presiseres ikke av Lindgren). Effektivitet: å finne fram til de midlene som står en til rådighet for mål som man holder for uproblematiske. Sosiologen og filosofen Habermas hevder slik formålsrasjonalitet må kompletteres av språklig kommunikasjon og intersubjektiv enighet om felles mål. Lindgren bruker begrepene «begavet» og «reflektert» om hverandre. Mitt poeng er nettopp at høy IQ (begavelse) ikke sikrer at en har innsikt (er reflektert) i en gitt problemstilling, eller at man i det hele tatt ser noe som et problem og er interessert i å løse det.

JEG TROR ikke mitt innlegg er særlig skadelig for Lindgrens virksomhet, som er å selge testløsninger til ansettelsesprosesser vedrørende mellomledere i næringslivet. Men jeg tror at Lindgrens tanker er skadelige dersom de koloniserer andre deler av samfunnet. Lindgren vil frigjøre de undertrykte intelligente og tildele dem en moderne hvite manns byrde. Psykologen hevder at hver økning i intelligens, fører til klokere ledelse. Da synes det ikke lenger banalt å advare mot et samfunn der debatter blir avgjort ved å IQ-teste deltagerne. Når det gjelder effektiv utnyttelse av verdens begrensede ressurser er det snarere empati, solidaritet og vilje det skorter på, ikke intelligens.