Dosent dr.polit. ved Høgskolen i Oslo, og har gjennomført en undersøkelse om intelligenstesting av minoritetselever.
INTELLIGENSTESTING ER for tiden gjenstand for offentlig oppmerksomhet. En mor i Nord-Norge står i fare for å bli fratatt omsorgen for sine barn på grunn av angivelig lavt intelligensnivå. Sakkyndige har IQ-testet moren og kategorisert henne som lettere psykisk utviklingshemmet. I Store norske leksikon fra 1998 børstes det støv av gamle teorier om intelligensforskjeller mellom ulike etniske grupper. En norsk professor i sosiologi har gjenreist denne historiske debatten med røtter tilbake til rasehygienedebatten i mellomkrigstiden. I ca. hundre år har rangering, sortering og utelukkelse av individer eller grupper med grunnlag i IQ-testing vært et omstridt tema. Innenfor vitenskap, profesjoner og statlige myndigheter har forsvaret for bruken av IQ-tester likevel vært betydelig, for eksempel i skolen. Slik er det fremdeles. Men hva innebærer IQ-testing i en flerkulturell pedagogisk situasjon der skolen har barn med innvandrerbakgrunn fra hele verden?
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
