IQ-testing og sakkyndighet

I DISSE DAGER

publiseres en norsk versjon av Wechsler Adult Intelligence Scale - Third Edition(WAIS-III). Dette er verdens mest brukte IQ-test, og en tidligere versjon av testen (WAIS fra 1950) brukes i dag i rettssalen som utredningsverktøy for sakkyndige. I lys av de siste måneders opphetede debatt om IQ-testing, omsorgsevne og sakkyndighet, kan det være på sin plass å si noen ord om hva WAIS-testen, som den er kalt i mediene, er ment å måle, hva den brukes til og hvorfor ulike sakkyndige kommer til ulike konklusjoner når de anvender samme test (WAIS-testen).

Etter at barnevernet i Kvenangen tidligere i år besluttet å overta omsorgen av barna til Svanhild Jensen, har WAIS-testen vært gjenstand for debatt fra ulike hold. Mediene har latt oss forstå at barnevernets beslutningsgrunnlag var Svanhild Jensens manglende evnenivå, påvist ved at hun fikk en IQ-skåre på 53. Spørsmålet man så har reist er: Har vår intelligens noe å si for hvordan vi er som omsorgsgivere?

Intelligens er begrep som mange, spesielt mediene, har vanskelig for å forholde seg til. Intelligens assosieres gjerne med den rasjonelle og kalde problemløsning, basert på logikk, uten hensyn til det emosjonelle og menneskelige. Omsorg derimot hører sammen med begreper som empati, kjærlighet, varme etc. I tillegg vegrer de fleste seg mot å få sin intelligens spesifisert. Man kan vedkjenne seg sin dårlige hukommelse, men det få som ønsker å stå frem som lite intelligente (At hukommelsen er en viktig del av intelligensen, synes ikke å vedkomme saken). «Den store IQ-testen» som ble arrangert av NRK viste likevel at det er stor interesse for fenomenet.

Hva er så IQ? En IQskåre er et mål på hvor «intelligent» (slik konstruktøren av IQ-testen har definert begrepet) en person er i forhold til resten av befolkningen. Gjennomsnittet i befolkningen skal alltid settes til 100. Videre har man definert normal intelligens som IQ- skårer mellom 85 og 115. Omkring 68% av befolkningen har en IQ som faller innenfor dette intervallet. Neste nivå ligger mellom 70- 85 for dem under gjennomsnittet og 115- 130 for dem over gjennomsnittet. Disse gruppene regnes for å ha henholdsvis lav og høy IQ, og ca 13,6% av befolkningen befinner seg i hver av disse gruppene. Slik kan en fortsette - 2,14% skårer under 70, mens 0,13% skårer under 55, som også er grensen for strafferettslig tilregnelighet.

ÅRSAKEN TIL

at man opererer med denne inndelingen er ikke først og fremst for å sette mennesker i bås, men for å ta hensyn til det som heter feilmåling. Psykologiske tester inneholder alltid feilkilder. Disse kan for eksempel væreproblemer med begrepet som måles, manglende stabilitet i måleinstrumentet, forhold i testsituasjonen etc. IQ-skåren skal anslå at personen med en viss sannsynlighet ligger innenfor et gitt område.For eksempel sier man om en person som oppnår en IQ- skåre på 110, at denne sannsynligvis har en IQ noe over gjennomsnittet, men innenfor normalområdet.Den eksakte IQ-skåren mindre interessant fordi man vet at et IQ-mål sjelden er helt nøyaktig (pga. de nevnte feilkilder).

Hva er det man måler på en IQ-test test? Når det gjelder WAIS III-testen skal denne måle fire «evnefaktorer». Disse er:

1. Verbal forståelse måles ved at testtaker løser oppgaver som å definere begreper, beskrive likheter mellom tilsynelatende ulike begreper etc.

2. Perseptuell organiseringhandler om hvordan vi organiserer sanseinntrykk og løser problemer basert på visuell informasjon. Ioppgaver av typen «finn syv feil i dette bildet» er det nettopp denne evnen vi bruker.

3. Arbeidsminne handler om hvor mye informasjon en person kan håndtere om gangen. Vi bruker for eksempel arbeidsminnet når vi skal huske et telefonnummer lenge nok til at vi får det skrevet ned.

4. Prosesseringshastighetmål er ler hvor raskt vi løser problemer.

Disse fire faktorene gir kanskje et snevert bilde av hva det vil si å være menneske, men faktum er at evnemåling har vist seg å være nyttig innenfor en rekke områder. Jeg skal nevne to slike.

I skoleverket møter lærere, skolepsykologer og pedagoger mange elever med lærevansker. For gi denne elevgruppen et adekvat tilbud, er det viktig å undersøke hva som er årsaken til den enkelte elevs problemer. Ofte er det slik at eleven har gode evner, men sliter med hukommelse, eller at eleven har god hukommelse, men vansker med språk. Enkelte ganger kan eleven skåre høyt på samtlige evnefaktorer, men likevel ha fagvansker. Da bør en undersøke om det er andre ting i elevens liv som hindrer læring, for eksempel psykiske vansker, problemer i hjemmet el.

Evnetester brukes også i helsevesenet når en utreder personer som har vært utsatt for forhold som kan påvirke våre kognitive ferdigheter. En person som har vært utsatt for et hodetraume vil ofte rapportere svikt i evnemessig fungering, for eksempel redusert hukommelse. I et slikt tilfelle ønsker man å finne ut hvor alvorlig denne reduksjonen er, og eventuelt undersøke om skaden gjenopprettes ved å teste personen på ulike tidspunkt etter første utredning.

I RETTSVESENET

er evnetesting langt mer kontroversielt fordi resultatet av evnetesten kan få svært negative konsekvenser for den som testes. Ofte, som saken mot Svanhild Jensen, er bruken også kontroversiell. Her er spørsmålet: har IQ noe å si for omsorgsevne? Kan for eksempel en person som får 53 i IQ, slik Svanhild Jensen fikk ved første testing være omsorgsdyktig? Svaret må bli et definitivt nei. Personen ligger under grensen for strafferettslig tilregnelighet, som går ved 55. En kan ikke overlate omsorgen for et barn til en person som ikke kan stilles til ansvar for sine egne handlinger.

Men IQ-skåren angir en sannsynlighet for at personen har evner tilsvarende en definert gruppe av befolkningen. Når en person får en IQ-skåre på 53, må en spørre seg hvor sannsynlig er det at denne personen faktisk har en så lav IQ. Det er bare, som nevnt over, 0,13% av befolkningen som skårer like lavt, eller lavere. Denne informasjonen må sammenlignes med annen informasjon. Hvordan har den som ble testet klart seg i andre sammenhenger, for eksempel på skolen. Hvis personen har gjennomført vanlig skolegang med karakterer i alle fag (som i Svanhild Jensens tilfelle), kan ikke vedkommendes IQ være så lav som testen viser - det er langt mer enn 0,13% av befolkningen som ikke klarer seg på skolen.

ETTER AT

Svanhild Jensen ble testet på ny, oppnådde hun en IQ-skåre på 95, på samme testen som tidligere hadde gitt henne en skåre på 53. Hvordan kan to sakkyndige komme til så ulike konklusjoner? Dette kan skyldes flere forhold. Den første testingen kan være gjort under forhold som Svanhild Jensen ikke var komfortabel med, slik at hun ikke presterte slik hun kunne. Testen som ble brukt kan ha vært ustabil eller de to som skåret testen kan ha tolket svarene ulikt. «Sannsynligvis har begge de sakkyndige brukt en foreldet utgave av WAIS-testen, slik at oppgavene ikke har vært relevante for å måle IQ. I så fall er resultatet sannsynligvis galt i begge de to tilfellene.»

Til slutt: må man være intelligent for å ha omsorgsevne? I den forstand at alle mennesker bruker sin intelligens i omgang med andre, er det nødvendig å ha intelligens for å ta seg av andre. En annen sak er hvor intelligent man bør være. Det er et spørsmål som neppe har et klart svar.