Irak og flyktninger

NORSKE MYNDIGHETER

har fått offentlig kritikk av UNHCR for behandlingen av irakiske flyktninger. I en pressemelding datert 31.08.2004 sier Erna Solberg at Norge følger retningslinjene fra UNHCR fra mars 2004 og ikke tvangsreturnerer flyktningene til Irak. Statsråden mener bortfall av gratis kost og losji ikke kan regnes som tvang, og ser ingen grunn til å endre norsk praksis. Likefullt er begrunnelsen for å nekte kost og losji at asylsøkere med avslag skal presses til å forlate landet. En må anta at Regjeringen med å forlate landet mener at vedkommende skal reise hjem. Alternativet ville være at tiltaket var ment for at asylsøkere skal reise herfra og ta seg ulovlig inn i andre land, og det kan vel ikke Regjeringen mene? UNHCR har sagt klart at det er i strid med retningslinjene til FNs flyktningepolitiske organ å inndra dagpenger, og motsetter seg all form for press som er ment å lokke irakiske flyktninger til å reise hjem før situasjonen tillater det, inkludert økonomisk press. UNHCR har også gjort det helt klart i anbefalingene mot tvangsretur gjelder for hele Irak, ikke bare sørlige og sentrale deler. FN er ikke til stede i Irak, og UNHCR har derfor ingen mulighet til hjelp eller overvåkning av situasjonen for flyktninger som returnerer.

I TILLEGG

til den graverende sikkerhetssituasjonen er det i Irak en alvorlig mangel på boliger, ingen form for effektivt rettsvesen og en arbeidsledighet på mellom 60 og 70 prosent.

Den irakiske ministeren for fordrevne og migrasjon, Mohammed J. Khodair har spesielt bedt UNHCR om å oppfordre vertsland for flyktninger om ikke å tvinge flyktninger til retur før situasjonen har bedret seg. Solbergs argumentasjon ser ut til å være at kaoset i Irak er så stort at litt mer ikke kan skade. Det er en uetisk argumentasjon og tyder på mangel på respekt både for UNHCR, for irakiske myndigheter og mangel på forståelse for at Norge har ansvar for ikke å bidra til kaoset ved å sulte folk ut av Norge og inn i Irak.