FORHOLDET TIL IRAN: At Per Sandberg går av som fiskeriminister, fjerner ikke dilemmaene som oppstår når man vil handle mer med ett av verdens mest undertrykkende regimer, skriver artikkelforfatter. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
FORHOLDET TIL IRAN: At Per Sandberg går av som fiskeriminister, fjerner ikke dilemmaene som oppstår når man vil handle mer med ett av verdens mest undertrykkende regimer, skriver artikkelforfatter. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Sandberg-saken:

Iran er fortsatt et problem

Den blå regjeringens problemer med Iran, er ikke over ved at Sandberg går av.

Meninger

Statsminister Erna Solberg har ledet en regjering som over flere år har økt næringslivssamarbeidet med Iran. At Per Sandberg går av som fiskeriminister, fjerner ikke dilemmaene som oppstår når man vil handle mer med ett av verdens mest undertrykkende regimer.

Også norske ambassadører har gått i bresjen for å øke næringslivssamarbeidet med Iran. Dette bidrar til å legitimere et regime som er blant verdens verste på menneskerettighetsområdet.

Amnesty International har brukt mye ressurser på å dokumentere menneskerettighetsbrudd i Iran de siste årene. Her er noen konkrete eksempler på hva slags regime vi snakker om:

1) Iran står for over halvparten av verdens henrettelser: Av verdens rapporterte henrettelser, står Iran for 51%. Bare i fjor ble 507 personer henrettet.

Blant årsakene til henrettelsene, er bisarre årsaker som «fiendskap mot Gud», «spre korrupsjon på jorden» og «fornærme profeten». Siden 2005 har landet henrettet 85 mindreårige.

2) Dekker over massedrap: I 1988 ble flere tusen iranske unge menn drept etter krigen mot Irak var over. Familier og pårørende har forsøkt å finne hvor sine kjære er begravd, og få svar fra myndighetene. Det har iranske myndigheter nektet dem. Dette er en politikk som åpenbart er initiert fra øverste hold. Bevis er slettet og informasjon holdes tilbake.

3) Kvinner undertrykkes systematisk: Vold mot kvinner og jenter, inkludert vold i hjemmet, er utbredt i Iran. Det samme er tvangsekteskap. Myndighetene har på tross av utfordringer fra det sivile samfunn, nektet å kriminalisere kjønnsbasert vold.

Jenter kan fortsatt giftes bort når de fyller 13. Før sist valg ble alle 137 kvinner som var registrert som presidentkandidater, diskvalifisert av Vokterrådet. President Rouhani inkluderte heller ingen kvinneministre i sitt kabinett. Påbudet om hijab gir myndighetene muligheten til å trakassere og arrestere kvinner for å vise hår, bruke sminke eller tette klær.

Statlig støttede svertekampanjer ble gjennomført mot kvinner som kjempet mot den obligatoriske hijaben. Irans lov nekter fortsatt iranske kvinner å gifte seg med ikke-iranske menn og å overføre sin nasjonalitet til sine barn, en rett som likevel nytes av iranske menn som er gift med utenlandske ektefeller.

4) Fengsler opposisjonelle Amnesty International kan dokumentere en svært lang rekke fengslinger av opposisjonelle: fredelige politiske dissidenter, journalister, bloggere, studenter, filmskapere, musikere og forfattere, samt menneskerettighetsforkjempere, inkludert kvinnerettighetsaktivister, minoritetsaktivister og miljøaktivister, medlemmer i fagforeninger, aktivister mot dødsstraff, advokater, og de som søker sannhet, rettferdighet og erstatning for massedrapene og forsvinningene på 1980-tallet.

5) Urettferdig rettssystem: Måten rettssaker gjennomføres, inkludert dem som ender i dødsdommer, er systematisk urettferdig og følger ikke anerkjente, internasjonale rettsstandarder. Det er ingen uavhengige mekanismer for å sikre ulike roller i domstolene. Dommere ansettes på grunnlag av politiske holdninger, og ikke juridiske kvalifikasjoner.

6) Diskriminerer religiøse minoriteter: Religiøse minoriteter som ikke anerkjennes i grunnloven blir forfulgt for å utøve troen sin og de opplever i tillegg systematisk diskriminering blant annet i utdanning og jobbsammenheng. Retten til å konvertere eller avstå fra å være religiøs, er ikke-eksisterende.

Kristne konvertitter mottar harde fengselsstraffer, som varier fra 10 til 15 år. De som kaller seg ateist, forblir i fare for vilkårlig arrestasjon og fengsel, tortur og dødsstraff for «frafall».

7) Nekter handikappede og hiv-smittede å undervise: I fjor vedtok utdanningsdepartementet diskriminerende kriterier for å utelukke enkelte kandidater fra lærerstillinger. Blant kriteriene for å diskriminere, var skjeve øyne, overvekt og kortvoksthet. I tillegg ble mennesker som lever med hiv, utelukket fra stillinger, fordi de skal mangle «moralske kvalifikasjoner».

8) Slår hardt ned på dans og kjønnsblandede fester: Friheten til å utøve musikk er fortsatt begrenset. Kvinner ble utestengt fra å synge offentlig og myndighetene fortsetter å avbryte mange konserter. I august ringte flere hundre artister president Rouhani for å be han avslutte slike restriksjoner. Myndighetene fortsatte samtidig sine voldelige angrep på private blandede kjønnsfester, arrestere hundrevis av unge og dømte mange til pisking.

Statsminister Erna Solberg og Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide må løfte fokuset betydelig på alle bruddene mot menneskerettighetene i Iran. For dette handler ikke bare om Per Sandberg, men om en hel regjerings holdning til et av verdens verste regimer.