Irans kvinner fortjener støtte

IRAN: Jeg er usikker på hva Marianne Bøe vil med sin kommentarartikkel i Dagbladet 3. juli til min kronikk om kvinner i Iran noen dager før. Jeg kan ikke se at vi er uenige med mindre Bøe legger kulturrelativisme til grunn for sitt arbeid med undertrykkelse av kvinner. I så fall har vi ulikt syn. Jeg mener kvinner har elementære rettigheter som mennesker.I min kronikk tok jeg bl.a. utgangspunkt i at situasjonen for kvinner i Iran etter at Mahmoud Ahmadinyad vant valget i fjor. Dette er noe som uroer menneskerettighetsaktivister - og grupper både i og utenfor Iran. Makten er ytterligere forskjøvet i retning av islamske fundamentalistiske menn, og dette forsterkes ved at reformvennlige - herunder kvinner - falt ut ved parlamentsvalget i 2004.I Iran teller en kvinnes vitnemål i retten bare halvparten av en manns vitnemål. Dommerne er alltid menn, de fleste med religiøs bakgrunn. I enkelte områder tolkes ofte lokal tradisjon som lov. Det er nesten umulig for en kvinne å få skilsmisse, selv om mange har flyktet fra voldelige menn og tvangsekteskap. Den kriminelle lavalderen for jenter er 11 år, mot 15 for menn. Kvinner dømmes til døden ved steining for såkalt utroskap. Dette gjelder selv om der er blitt voldtatt. Historien om den funksjonshemmede Leyla Mafi gikk verden over etter at hun ble dømt til å bli steinet til døde fordi hun var blitt seksuelt misbrukt. Leyla har et intellekt som en 8-åring og skjønte ikke hvorfor mamma ikke var hos henne. Etter et sterkt internasjonalt press, bl.a. fra Norge, ble dødsdommen omgjort til 99 piskeslag! Dommen er fullbyrdet.Men det sitter stadig kvinner i iranske fengsler og venter på å bli steinet.I den norske politiske debatten er det særlig to tiltak vi bør diskutere i forhold til kvinnene i Iran: Selv om alle asylsaker skal behandles individuelt, må det ses særskilt på grunnlaget for iranske kvinner som har flyktet fra voldelige ekteskap eller dommer. Og i den kritiske dialogen norske myndigheter har med Iran, må den ekstreme undertrykkingen av kvinner tas opp.Til slutt - i samme kommentarartikkel anklager Bøe undertegnede for å ha ment at Taliban-regimets fall i Afghanistan var til gode for kvinnene. Jeg vet ikke om Marianne Bøe hører til den ekstreme venstresida som i sin tid dyrket og romantiserte Taliban. Men steining og pisking er ikke romantisk, enten det skjer i Iran og Afghanistan eller Saudi-Arabia.