DISKUTERER MER ENN HATTER: Det var et diplomatisk gjennombrudd at Irans president Hassan Rouhani besøkte Vatikanet og pave Frans  i forrige uke. Foto: Scanpix
DISKUTERER MER ENN HATTER: Det var et diplomatisk gjennombrudd at Irans president Hassan Rouhani besøkte Vatikanet og pave Frans i forrige uke. Foto: ScanpixVis mer

Irans vindu mot Europa

Irans president Hassan Rouhani ble tatt imot med åpne armer i Europa i forrige uke. Bare Vatikanet-museets nakne kvinne-statuer så på sirkuset med skjelmske smil.

Kommentar

VATIKANETS statuer var for anledningen dekket til, da presidenten i den islamske prestestaten møtte paven, og ba paven om å be for ham. Det var politisk fest i Europa i forrige uke, og den iranske presidenten Hassan Rouhani var i Roma og Paris for å kaste lys over den nye politiske realiteten at ti år med alvorlige økonomiske sanksjoner mot Iran på grunn av landets atomprogram - og frykten for at Iran skal lage atomvåpen - var over i fjor høst.

Med litt velvilje kan man si at det komiske i at statuene fra euroopeisk renessanse ble tildekket, ble trumfet av det politiske gjennombruddet som ligger i at en leder fra Iran ble tatt imot i Vatikanet.

Ikke minst i vår tid er besøket et politisk og diplomatisk et gjennombrudd. Islam - og særlig shia-retningen innen islam, som Iran i stor grad defierer - har vært i dramatisk konflikt med den kristen-sionistiske tradisjonen. Her ble det bygget broer i forrige uke.

Også den italienske regjeringen tok imot det iranske statsoverhodet med påtatt tilbakeholdenhet, og valgte å ikke servere utsøkt italiensk vin under den offisielle middag for sin gjest.

ANNERLEDES, selvsagt, i Frankrike, der regjeringen serverte vin i selskapet for den fornemme gjesten. I Frankrike gjør det ikke så stort inntrykk å representere «prestestaten», selv snart 230 år etter at Den franske revolusjonen feide kirken og adelen vekk fra sine posisjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til gjengjeld fikk Frankrike de feiteste kontratkene med Iran, for Rouhani var på mer enn en åndelig visitt til Europa. Den iranske presidenten bestilte 114 fly fra Airbus, med hovedbase i Toulouse i Frankrike, til en verdi av 18 milliarder euro. Det var åpenbart verdt en skål i fransk vin i Elyséepalasset i Paris, der sysselsetting er regjeringens største utfordring, selv med den avholdne iranske presidenten som hovedgjest.

MEN ALL AUFORIEN til tross. Og til tross for alle viderverdighetene rundt tilslørte renessansekvinner, og rør med eller uten vin, er det grunn til å advare mot den oppfatning at det iranske regimet er grunnleggende endret etter valget av Rouhani som president.

Hassan Rouhani ble båret fram på en plutselig og uventet sterk bølge av forventninger da han vant det iranske presidentvalget sommeren 2013. Hans sentrale valgløfte var at han skulle jobbe for å få sanksjonene mot Iran opphevet. Rouhani var kandidaten som stilte i opposisjon til de mest konservative i prestestaten, tilsynelatende også i opposisjon til den åndelige - og virkelige leder - Ayatollah Seyyed Ali Hosseini Khamenei.

Men man kan like gjerne argumentere for at Rouhani var regimets redningsmann. For uten en løfting av sanksjonene ville den politiske slitasjen bare øke. Arbeidet for å løfte sanksjonene kunne være en radikal del av et politisk moderniseringsprogram. Men det klunne også være en nødvendig tilpasning for å slippe ut damp, for å bevare det konservative politiske systemet.

UNDER ROUHANI fortsetter både den konservative innenrikspolitikken med åpen trakassering og fengsling av politiske dissidenter, og en aktivistisk utenrikspolitikk, der blant annet den iranske revolusjonsgarden åpent brukes som Assad-regimets bakkestyrker i Syria, og fortsatt like åpen økonomisk og militær støtte til Hisbollah-militsen i Sør-Libanon.

Viderverdighetene rundt Rouhanis Europa-besøk inviterer selvsagt til vitsing og latterliggjøring. Men i Iran virker det som om det er skuffende lite som skjer, til tross for at den liberale Rouhani er president, og reiser til FN og til Europa som høyt verdsatt gjest. Seinere i måneden, 26. februar, er det to viktige valg i Iran. Det er ene er til parlamentet, og det andre er til Ekspertrådet, rådet av religiøse skriftlærde som velger både Den åndelige leder, og som har til oppgave å kontrollere at landet styres etter islamske prinsipper.

Kandidatene til både parlamentet og Ekspertrådet må godkjennes av Vokterrådet i Irans veldig kompliserte politiske system. Viktig i denne sammenheng er det at heller ikke barnebarnet til Ayatollah Khomeini, den iranske revolusjonens leder i 1979, slipper gjennom nåløyet for å slippe til i Ekspertrådet, med sine 88 medlemmer.

Forventningene til politisk modernisering i Iran, etter valget av den tross alt mer liberale Rouhani, kan i første omgang se ut til å ha vært overdrevet.