Iranske myter

Tom Hovinbøle

Kader Abdolah flyktet i 1985 fra Khomeini-regimet i Iran og bosatte seg i Nederland. Han bruker sine egne erfaringer i romanen «Spikerskrift».

Som sønn av en fyrste og hans elskerinne blir teppeveveren Bqb Akbar født døvstum til fattige kår i en landsby ved Safranfjellet. I fjellet finnes en brønn der tradisjonen forteller at den siste etterkommeren etter profeten Muhammed sitter. Her finnes også en hule der det på veggen er ei tavle med en flere tusen år gammel tekst skrevet i en slags spikerskrift som nå er ukjent. Bqb kommuniserer gjennom tegnspråk, men når han begynner å skrive ned alt det han ikke kan uttrykke gjennom tegn og gester, er det denne spikerskriften fra hulen han bruker.

Underveis skifter romanen fortellerstemme. Først fortelles historien om Bqb til sønnen Esmbil av en allvitende forteller, som så gir ordet over til Esmbil selv, som fortsetter historien fra sin egen fødsel. De to fortellerne reflekterer over hva og hvordan de forteller, og på den måten reflekterer romanen den rike, persiske fortellertradisjonen og litteraturen. Den allvitende fortelleren skildrer skikker og seder fra de siste åra av det eldgamle persiske riket, før revolusjonen, mens Esmbil sitter på ponderen i Nederland og forsøker å huske riktigst mulig det som skjedde med ham og familien før han flyktet fra Iran. Samtidig forsøker han å dechiffrere farens nedtegnelser.

Abdolah skriver i en fasettert stil, han fletter sammen historier fra flere tider i flere lag. Det er en måte å fortelle Irans historie i det 20. århundre på, gjennom forholdet mellom en far og en sønn. Bqb er ung da Rezb Khbn tar makten ved statskupp i 1921 og begynner sin tvangsmodernisering av landet, men han er enfoldig og uforstående på grunn av sitt handikap. Hans sønn blir involvert i undergrunnsarbeidet mot sjahen, som gjennom sitt hemmelige politi styrer Iran med jernhånd. Etter revolusjonen og krigen mot Irak fortsetter han undergrunnsmotstanden, men nå mot imamene og det fundamentalistiske diktaturet under Khomeini.

Slik blir far og sønn representanter for den gamle og den nye verden, og slik vever Abdolah sammen gamle persiske myter og legender, religion og vitenskap og brutale politiske realiteter. Det er en effektfull måte å framstille Irans bitre historie på, men også en vakker og fascinerende roman om familie, kjærlighet og savn.