VITALE METALVETERANER: Iron Maiden veksler mellom å turnere med gamle skatter og nytt materiale, som her på Telenor Arena i fjor sommer. Foto: Elin Hansson.
VITALE METALVETERANER: Iron Maiden veksler mellom å turnere med gamle skatter og nytt materiale, som her på Telenor Arena i fjor sommer. Foto: Elin Hansson.Vis mer

Iron Maiden stiller tidsmaskinen på 1988

Vi har sett turneen som kommer til Norge i 2013.

KONSERT: Når Iron Maidens «Maiden England»-turné kommer til Europa og Skandinavia til neste år, er det med plantegningene fra turneen mange anser som bandets kommersielle topp i Europa, 25 år gamle «Seventh Tour of a Seventh Tour», i bagasjen. Da vil bandet systematisk ha arbeidet seg gjennom en reprise av liveoppsettet fra det enkelte refererer til som deres gullalder, 1980—1988.

Dagbladet var til stede da jernjomfruenes spektakulære turné inntok New Jersey tidligere denne uka.

Men før vi går inn på aktualitetene rundt konserten, må vi kikke litt på historien, og arbeidsmetodene Iron Maiden har lagt for dagen de siste åra.

Britenes syvende studioalbum, «Seventh Son of a Seventh Son», debuterte på 1. plass på de britiske salgslistene i april 1988, og var deres første listetopp i hjemlandet siden det store gjennombruddet med «The Number of the Beast» i 1982. Deres fjerde britiske 1. plass kom for to år siden med det femtende og foreløpig siste studioalbumet, «The Final Frontier». England var for øvrig et av i alt 28 land hvor «The Final Frontier» klatret til toppen av listene, Norge inkludert.

Ny karriere
I løpet av de tolv siste åra har Iron Maiden skapt seg en helt ny karriere ved å fokusere knallhardt på nytt materiale, samtidig som de har tatt tematiske dykk i katalogen. Metoden er slående effektiv. Iron Maiden framstår fortsatt som et sultent og framoverskuende band som tiltrekker som nye generasjoner fans, samtidig som den gamle fansen får sine nostalgitripper uten at man kan avskrive bandet som en gjeng fossiler som surfer på gammel storhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ideen ble unnfanget i 2005, da bandet begynte å rydde i arkivet for gamle vhs-utgivelser som skulle oppsummeres på dvd, inklusiv den første delen av en dokumentarserie om bandets historie. «The Early Days» tok for seg bandets karriere fra starten i 1975 og fram til 1983.

Det la grunnlaget for en turné basert på bandets fire første studioalbum, «Iron Maiden», «Killers», «The Number of the Beast» og «Piece of Mind». Turneen var en eventyrlig suksess og inkluderte blant annet bandets første konsert på Göteborgs storstue, Nya Ullevi. 57.000 billetter ble revet bort på under en time og Iron Maiden var plutselig et trekkplaster på samme nivå som Rolling Stones og Bruce Springsteen i Sverige.

I 2008 kom del to av historieleksjonen. Her var det den klassiske konsertfilmen «Live After Death» fra 1985 som sto i fokus. To millioner mennesker så turneen «Somewhere Back in Time» som fulgte i 2008 og 2009. Et publikumstall som med all tydelighet forteller at Iron Maiden aldri har vært en større konsertattraksjon.

Det finurlige er at innimellom disse rundene har de reist rundt på turneer som nærmest utelukkende fokuserer på nytt materiale, og publikum fyller på.

Spektakulært show
Så står vi der da, i sprengheten utenfor Prudential Center i Newark sprekkeferdige av forventning og klar for historieleksjon nummer tre. Etter å ha sett Iron Maidens «The Final Frontier»-turné i 2010 og 2011, som baserte seg på nytt materiale, skal det bli artig å få gjenoppleve en epoke man av aldersmessige årsaker ikke fikk nyte godt av i sin opphavlige form.

Den visuelle delen av 1988-turneen tok utgangspunkt i det Salvador Dahli-inspirerte omslaget til «Seventh Son of a Seventh Son», hvor bandets maskot Eddie figurer med en halvt oppløst kropp i noe som kan se ut som et helvete som har frosset til is. Produksjonen var til da det mest spektakulære showet Iron Maiden hadde reist rundt med. Av mange også sett på som den siste av de klassiske turneene deres.

Iron Maiden har lovet at «Maiden England»-turneen som skal pågå i et drøyt år skal reflektere store deler av 1988-varianten.

Tidsreise til 1988
Etter å ha sett en av hardrockens grand old men, Alice Cooper, varme opp publikum i den velfylte hockeyarenaen med eviggrønne slagere som «Schools Out», «I'm Eighteen» og «Poison», kan man øyne konturene av istappformede kulisser bak svarte tepper som dekker den store sceneriggen.

Jo da, det er duket for nok en tidsreise, og når den pompøse intromusikken går over i de velkjente tekstlinjene «seven deadly sins, seven ways to win», er man i ekspressfart tilbake til 1988. «Moonchild» setter tonen, før «Can I Play With Madness?», akkompagnert av gnistrende pyro, tar stafettpinnen videre.

Spekulasjonene rundt låtvalg i forkant av turneer som denne er alltid mange. Hvilke bortgjemte godbiter får man høre og hvilke blir strøket fra repertoaret? Etter endt økt er konklusjonen at USA-runden er både fornøyelig og kontroversiell alt etter som. De høyeste gledesropene kommer under «The Prisoner» og «Seventh Son of a Seventh Son» — begge låter som ikke har vært spilt på mer enn 20 år. Sistnevnte med forbilledlige, gjenskapte showeffekter som blant annet teller et gjensyn med profet-Eddie og presisjonspyro.

Den store nøtta er inkluderingen av «Afraid to Shoot Strangers». Også en låt som har ligget nedstøvet i en lang periode, men som ikke har noen tilhørighet til epoken turneen baserer seg på. Kontroversen blir ikke mindre av at den mest sannsynlig er årsaken til utelatelsen av «Infinite Dreams», en av hjørnesteinene i den opphavlige turneen, som heller ikke har vært framført siden 1988. Et nærmest uforståelig grep. Kuriositetsmessig er det nærmest enda mer overraskende at de for første gang siden 1982 har utelatt «Hallowed Be Thy Name», en av bandets absolutte signaturlåter.

Alt i alt, dog, er det et temposterkt sett som har noe for både den harde kjerne og det brede lag, selv om det kjennes litt utflytende i forhold til den opprinnelige tematikken.

Ungdommelig entusiasme
Men tilbake til karrieremodellen. Da gitarist Adrian Smith og vokalist Bruce Dickinson returnerte til et Iron Maiden som var rammet av en kraftig slagside i 1999, hadde veien vært kort til å kvitte seg med Smiths erstatter, Jancik Gers, gjøre et par rene slagerturneer og kose seg hele veien til banken.

I stedet startet de et nytt kapittel som sekstett som målbevisst jobbet fram ny musikk. Når de ser bakover, er det alltid med en ny innfallsvinkel. Det gjør at gammelt stoff kjennes nytt igjen, og skiller igjen Iron Maiden fra andre veteraner som drar rundt med gammelt gull i snippsekken.

KONSERTFILM: «Maiden England» ble sluppet som vhs i 1989, og var tatt opp under Iron Maidens to konserter i Birmingham året før.
KONSERTFILM: «Maiden England» ble sluppet som vhs i 1989, og var tatt opp under Iron Maidens to konserter i Birmingham året før. Vis mer

Men det viktigste av alt er at de fremdeles besitter en ungdommelig entusiasme og spillemessig vitalitet som gjør at både låter fra 1988 og 2010 føles dagsaktuelle. USA-delen av «Maiden England 2012/13» ligger an til å bli den mest omfattende og best besøkte turneen siden 80-tallet. Iron Maiden har gjennom å blåse nytt liv i gamle turnéoppsett bygd seg en ny karriere som oppslutningsmessig overgår det mange referer til som gullalderen.

Nå er imidlertid 80-tallskista bunnskrapt. Så hva gjør dere nå, Maiden?

KLASSISK MAIDEN-PLATE: «Seventh Son of a Seventh Son» regnes som en av gruppas beste.
KLASSISK MAIDEN-PLATE: «Seventh Son of a Seventh Son» regnes som en av gruppas beste. Vis mer