Ironifri kabaret

Det blir melankolsk, sørgelig og deilig trist når gamle dikt, sanger og stev blir framført på fullt alvor. Forestillingen «Trist og fint» gir en sentimental versjon av «Gamle dampen» som du må lete godt for å finne maken til.

- Denne forestillingen er garantert en køddefri sone, forteller Henrik Mestad. Sammen med Bjarte Hjelmeland har han tatt fri fra ymse tøysekopp-roller for å lage en poetisk forestilling fri for ironibefengte fraser. Stykket spilles i Malersalen på Nationaltheatret fram til lørdag 21. februar.

De to har fått med Bugge Wesseltoft for å framføre noe som ikke er så kult, urbant og ironisk, nemlig dikt og sanger av forfattere som Prøysen, Taube og Sande.
Mestad og Hjelmeland fant den triste tonen allerede på den første festen på Teaterhøgskolen for snart ti år siden. Begge satt med tårer i øynene da de klimpret og sang på Ivar Medaas' uforglemmelige vestlandske «Gamle dampen».

Den triste kabareten har de selv kjempet for å få satt opp.

- Både Henrik og jeg hadde vår toårsperiode på Torshovteatret. Derfra har vi tatt med den entusiasmen som skal til for å gjøre noe vi lenge har hatt lyst til, sier Bjarte Hjelmeland. Lysten førte altså til en sukkende trist forestilling der et sorgmuntert smil er det nærmeste du kommer latter.