Ironisk på islandsk

Humoristiske, kritiske Gudbergur Bergsson. 68 år i år. Alltid med et ironisk flir på lur, og nå innstilt til Nordisk Råds litteraturpris for en todelt romanbiografi.

Humoristiske, kritiske Gudbergur Bergsson. 68 år i år. Alltid med et ironisk flir på lur, og nå innstilt til Nordisk Råds litteraturpris for en todelt romanbiografi.

Siden debuten i 1961 har Gudbergur Bergsson satt farge på Islands litterære liv. Som en av landets mest omstridte forfattere har han skapt mye sinne med sin opprørske innstilling til det etablerte, og sin eksperimentelle og respektløse behandling av nasjonale myter.

Da hans tredje bok «Tsmas Jsnsson bestselger» utkom i 1966, forsto folk at noe helt spesielt var skjedd. Historien om Tsmas Jsnsson, en fyr som bare er opptatt av egne og andres kroppsfunksjoner, var ulikt det meste islendingene hadde bidratt med tidligere. Reaksjonene var kraftige. For de unge ble boka en kultbok, hyllet som Islands første virkelige samtidsroman. De eldre, derimot, syntes den var motbydelig. Men at den ville vært en verdenssuksess dersom den var utkommet i et større land, er en gjengs mening på Island i dag.

Nei til film

De neste tiårene skrev Gudbergur Bergsson den ene romanen etter den andre, og var en klar modernist med særegen form. Han levde vekselvis i Barcelona og på Island, og oversatte blant annet Cervantes og Gabriel García Márquez til islandsk. Hans bøker ble oversatt til spansk, men han var ellers lite kjent i resten av Europa.

Men så, i 1991, kom den lyriske «Svanen» som ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris. Flere oversettelser fulgte. Warner Brothers ville lage film av historien om den unge byjenta som blir sendt på landet, men Gudbergur sa nei. Tida er for knapp, han vil bruke sine siste 10- 15 år til original skriving.

«Den plagede kjærlighet som sjelens skremsler gjemmer», fra 1993, handler om en middelaldrende mann som bor alene på hybel og innleder et forhold til en gift mann. Da romanen kom på svensk i 1997, skrev bokanmelderen Nina Björk at boka er en «förolämpning mot livet». Hun skrev videre at Gudbergur har skrevet en kjærlighetsroman som ikke tror på kjærligheten og som passer på å forkaste alle dens former - også den homoseksuelle.

Lun forteller

I 1997 og 1998 kom de nominerte bøkene «Far og mor og barndommens mystikk» og «Som en stein havet polerer». Med denne todelte romanbiografien forbauset den gamle ironikeren sine anmeldere. Plutselig er han forvandlet til en lun forteller som beretter historien til menneskene rundt seg. Som en av anmelderne skriver: «Av en eller annen grunn blir den inderlige og ærlige stemningen som råder i boka enda sterkere med tanke på den gamle opprøreren, modernisten og kritikeren...»

Bøkene tar oss med tilbake til Gudbergurs barndom i fiskeværet Grindavmkur på Sør-Island. Barnets opplevelse av tilværelsen er tett sammenvevet med filosofiske tanker og hans egne refleksjoner som voksen mann. Inn i boka vever han også tanker og temaer fra tidligere bøker. Dette er en bok skrevet av en moden mann og forfatter.

Gudbergur Bergsson er både «storyteller», belest og bereist. Han er meget populær på Island, og med sitt gudbergske flir har han i fleretiår skrevet for islandske dagsaviser og kåsert i Islands radio. Der fører han ufortrødent sin kamp mot dumhet, korrupsjon og stagnasjon.