Forvirrende og kjedelig: De største svakhetene med sannkrim er alle uvesentlighetene og en generell antiklimaktisk stemning: mistanken om at den aktuelle saken kanskje aldri skal forløses.
I en episode av Netflix-fenomenet «Making a Murderer» fulgte vi for eksempel foreldrene til drapsmistenkte Steven Avery mens de lette etter parkeringsplass utenfor et tinghus i Wisconsin. Det skjedde ikke stort inne i rettssalen heller.
Selvsikkert våsete
Tullesannkrimmen «Hva skjedde med Solveig?» har en helt annen respekt for publikums tid, på snedig, effektivt og selvsikkert våsete vis nøstes et ti år gammelt mordmysterium opp. Den kvikke gravejournalisten Rachel (Uma Feed) og den mindre begavede, men desto mer ærekjære studiekameraten Henrik (Kevin Vågenes) begynner å spørre seg for på det Norges-generiske småstedet Nesvåg: Hvem dyttet livsstilsbloggeren Solveig (Kevin Vågenes) ned fra en klippe?
- Gikk litt rundt for meg
Lensmannen (Kevin Vågenes) er fast bestemt på at vanekriminelle Ole Glenn (med det «Making a Murderer»-liknende etternavnet Averøy) er den skyldige. I kjent stil vet bygdefolket mer enn de vil innrømme.
Løsningen på gåten ligger selvsagt nettopp i det brokete typegalleriet; alle gestaltet av en viss «Parterapi»-komiker. Personlige favoritter: Den fleipete Joker-kassatrønderen Gunn Torunn og den ensomme, festglade hotellkonge-parodien Taran Bråthen og det nitriste huset hans. Og etter hvert som han blir irriterende over alle støvelskaft: Journalistspiren Henrik Eide som prøver å ta æren for alt, i alle situasjoner. Alle kjenner en Henrik Eide eller har en del av ham i seg. Vågenes’ tolkninger makter kunststykket å være presise og fulle av galskap på samme tid. Menneskene er usympatiske, forfengelige og dumme på en gjenkjennbar måte, komikken oppstår når de skjuler sine tilkortkommenheter bak selvtilfredse fasader.
Mer spenning enn satire
Som i «Parterapi» kontrasteres rollefigurene med mer normale typer, og i Uma Feed har produksjonen gjort et funn av en skuespiller. Den troverdige nedpå-spillestilen hennes geleider oss stødig gjennom den snirklete historien og setter samtidig de aparte Vågenes-figurene i relieff.
Hva skjedde med Solveig
«Mer spennende enn satirisk, og ganske så spennende!»
«Hva skjedde med Solveig?» er ingen parodi på true crime, men en intelligent gjenbruk av sjangerens estetikk og fortellerteknikker. Serien er mer ute etter spenning og framdrift enn å drive satire, men her og der anes ekko av virkelige krimsaker, Tom Hagen og Per Orderud blir eksplisitt nevnt.
Og mot slutten anes en vilje til problematisering av kravene til perfekt interiør og eksteriør: Mener virkelig folk det, at du er «god nok som du er»?
Best av alt: «Hva skjedde med Solveig?» er spennende, med et helt annet driv enn alskens virkelige sannkrimsserier. Ja, spenningen – suverent lydlagt av komponist Johannes Ringen - virker som en høyere prioritet enn komikken, man humrer mer enn man skratter mens man fråtser seg gjennom serien.
Det er usikkert om de åtte episodene vil sette samme avtrykk i offentligheten som «Parterapi», men det er bare å stålsette seg: Frasene «Hæææ?» og «flaskegrønn» kommer til å bli hyppig brukt utover høsten.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
